Et lite mirakel

Dette er en dag jeg har gledet meg til i mange måneder, ja til og med år uten at jeg visste nøyaktig hvilken dato det ville bli. I dag kom nemlig endelig Mass Effect Andromeda ut, og jeg har sittet som klistret til sofaen og min PS4 mesteparten av dagen.

Jeg skriver "mesteparten," for her kommer det lille mirakelet jeg hintet om: Jeg klarte faktisk å rive meg løs for å dra på trening. Faktisk. Meg.    Trening > Mass Effect. Jeg er fremdeles i sjokk.

Det må være litt av en motivasjonsbølge som har feiet over meg når jeg er i stand til å ofre noe så viktig og fantastisk som premierespilling av Andromeda for å dra på trening. Og det er det kanskje. Tanken på å gå glipp av en treningsdag for å utelukkende sitte på ræva i sofaen hele tiden gjorde meg rett og slett litt ukomfortabel. Så jeg argumenterte litt med meg selv, og kom fram til at spillet forsvinner jo strengt tatt ikke - men det gjør treningsmulighetene.

Så jeg dro. Dessuten er det torsdag, og som dere kanskje husker fra forrige uke, så var torsdag den dagen hvor jeg var på den fantastisk avslappende yogatimen. Jeg har gledet meg til denne i en uke. Men ettersom denne timen strengt tatt innebærer minimalt med faktisk trening, valgte jeg å være der en halvtime før, så jeg kunne få inn 30 intensive minutter på elipsemaskinen først. Så det gjorde jeg. Sjokkert? Jeg også.

Og det stopper ikke her. I morgen akter jeg nok en gang å ta en pause fra spillet for å dra på en spinningtime. Dette er jo rene, skjære galskapen, litt sånn som den jeg hadde i 2012 og 2013. Jeg har ventet lenge på å få igjen litt av denne galskapen, så dette er overhodet ikke en klage. Jeg bare håper den blir værende en stund.

Kommentarer

Populære innlegg