Comeback på styrketreningen

Helgen kom og gikk fort, og plutselig har det allerede gått fem dager siden forrige treningsøkt. Jøssenavn da, hva skjer med at dagene flyr avgårde på den måten? Sånn kan det ikke fortsette. Jeg må klare å trene oftere enn dette.

I dag bestemte jeg meg for å kjøre styrketrening, det programmet min venninne valgte å kalle "Vero Bootcamp." Den runden begynner med benkpress, markløft og knebøy med vektstang (nå på imponerende 25 kg i alle øvelser), for å dekke de store muskelgruppene. Deretter litt rygg, skuldre og armer med 26/33 kg på pulldown og row, før det bærer videre til min nemesis utfall med lette manualer, og litt trening av triceps med litt tyngre manualer. Avslutningsvis sit-ups med en vektball, og helt til sist den forhatte planken. Det skulle egentlig vært en biceps curl med vektstang der også, men den glemte jeg i dag. Akk!

Likevel, tatt i betraktning at det nå er en del uker siden sist jeg trente styrke, kan det være at det er helt greit å ha tatt en øvelse mindre. Disse lange pausene mellom hver økt gjør det jo ikke akkurat lettere, og det er viktig at jeg ikke overanstrenger eller overbelaster så jeg dør. Det er kjedelig å dø.

Til tross for alt jeg glemte mine biceps i dag (sorry, biceps!), så er jeg skikkelig fornøyd med innsatsen og resultatet, kanskje spesielt at jeg tok 25 kg på vektstangen i benkpress, noe som faktisk er en økning fra forrige gang. De siste tre repetisjonene på siste sett var knallharde, og jeg var redd for at jeg skulle miste vektstangen fordi det ble så tungt og jeg var utslitt, men det gikk med et nødskrik.

I tillegg hadde jeg en halvtime på elipsemaskinen først. Det var i utgangspunktet ment som oppvarming, men på grunn av stor pågang til vektene og styrkeapparatene dro jeg det like gjerne ut til en liten kondisjonsøkt mens jeg ventet.

Alt i alt en god kondisjons- og styrkeøkt, som jeg er stygt redd for at jeg vil kjenne konsekvensene av både i morgen og på torsdag. Men det er det pinadø verdt. Treningssmerter er gode smerter. Jeg nyter dem. Helt sant. Jeg elsker å skjære grimaser i smerte når jeg setter meg ned eller reiser meg opp fra en stol, og noen spør hva som er galt, hvorpå jeg svarer "jeg har vært på styrketrening." Da føler jeg meg tøff og sterk, på en litt sånn pinglete og stakkarslig måte. Hey, man tar det man får.

Kommentarer

Populære innlegg