Gå til hovedinnhold

Comeback på styrketreningen

Helgen kom og gikk fort, og plutselig har det allerede gått fem dager siden forrige treningsøkt. Jøssenavn da, hva skjer med at dagene flyr avgårde på den måten? Sånn kan det ikke fortsette. Jeg må klare å trene oftere enn dette.

I dag bestemte jeg meg for å kjøre styrketrening, det programmet min venninne valgte å kalle "Vero Bootcamp." Den runden begynner med benkpress, markløft og knebøy med vektstang (nå på imponerende 25 kg i alle øvelser), for å dekke de store muskelgruppene. Deretter litt rygg, skuldre og armer med 26/33 kg på pulldown og row, før det bærer videre til min nemesis utfall med lette manualer, og litt trening av triceps med litt tyngre manualer. Avslutningsvis sit-ups med en vektball, og helt til sist den forhatte planken. Det skulle egentlig vært en biceps curl med vektstang der også, men den glemte jeg i dag. Akk!

Likevel, tatt i betraktning at det nå er en del uker siden sist jeg trente styrke, kan det være at det er helt greit å ha tatt en øvelse mindre. Disse lange pausene mellom hver økt gjør det jo ikke akkurat lettere, og det er viktig at jeg ikke overanstrenger eller overbelaster så jeg dør. Det er kjedelig å dø.

Til tross for alt jeg glemte mine biceps i dag (sorry, biceps!), så er jeg skikkelig fornøyd med innsatsen og resultatet, kanskje spesielt at jeg tok 25 kg på vektstangen i benkpress, noe som faktisk er en økning fra forrige gang. De siste tre repetisjonene på siste sett var knallharde, og jeg var redd for at jeg skulle miste vektstangen fordi det ble så tungt og jeg var utslitt, men det gikk med et nødskrik.

I tillegg hadde jeg en halvtime på elipsemaskinen først. Det var i utgangspunktet ment som oppvarming, men på grunn av stor pågang til vektene og styrkeapparatene dro jeg det like gjerne ut til en liten kondisjonsøkt mens jeg ventet.

Alt i alt en god kondisjons- og styrkeøkt, som jeg er stygt redd for at jeg vil kjenne konsekvensene av både i morgen og på torsdag. Men det er det pinadø verdt. Treningssmerter er gode smerter. Jeg nyter dem. Helt sant. Jeg elsker å skjære grimaser i smerte når jeg setter meg ned eller reiser meg opp fra en stol, og noen spør hva som er galt, hvorpå jeg svarer "jeg har vært på styrketrening." Da føler jeg meg tøff og sterk, på en litt sånn pinglete og stakkarslig måte. Hey, man tar det man får.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…