Jeg blogger igjen!

Hei bloggen!

Etter en bloggfri høst har det ikke gått nevneverdig bedre med verken trening eller kosthold. Tvert imot har det vel egentlig bare gått verre. Da jeg sluttet å blogge forsvant det eneste stedet hvor jeg reflekterer over hva jeg gjør av aktivitet og hva jeg stapper i kjeften, så hedonismen og latskapen har tatt fullstendig overhånd.

Dette er ikke bra.

2016 ble året hvor jeg gikk opp og forbi min tidligere maksvekt - altså den jeg hadde i 2012 før jeg begynte å trene massemasse. Jeg har altså lagt på meg alle kiloene jeg klarte å trene vekk i 2012 og 2013, med renter.

Dette er virkelig ikke bra.

Jeg går ikke lenger når jeg er utenfor leiligheten. Jeg ruller. Og jeg unngår å forlate leiligheten hvis jeg kan. Jeg har sluttet å være sosial, for jeg vil ikke at noen skal se meg i denne tilstanden av Totalvrak. Jeg er ofte sykmeldt fra jobb. Garderoben består nesten utelukkende av klær som nå har blitt for trange.

Dette er krise. Total og komplett krise.

2016 har generelt vært et hardt år, psykisk. Det har nok ikke hjulpet. Ting begynte å bedre seg etter at jeg sluttet med p-piller mot slutten av oktober, men mye av skaden var da allerede gjort. Mange koselige kvelder på sofaen med kjæresten, Netflix og gode middager ("gode middager": Et eller annet kjøtt under et berg med ost) har nok også gjort sitt for at vekten har økt og formen blitt dårligere. Jeg har kuttet ned på nattevaktene, så det er positivt, men jeg har i stedet økt skolearbeidet nå som jeg prøver å studere informatikk på UiO. Jeg sliter med programmering, så det er høyt press. I november gjorde jeg en dugelig innsats for å komme i gang med trening igjen, og ble belønnet med en ny muskelbetennelse i den gode, gamle høyre skulderen. Utfordringene har kommet som perler på guds snor.

Til tross for både sykdom, betennelser og skolearbeid, har jeg imidlertid egentlig ingen god unnskyldning for året - og spesielt høsten - som har gått. Det kan unnskylde at jeg ikke har trenet så mye, men ingenting kan unnskylde kostholdet. Og kostholdet er, som man jo vet, det aller viktigste.

Derfor er kosthold det jeg vil fokusere mest på i 2017. Jeg både håper og ønsker at jeg vil orke minst et par treningsøkter i uka også, men det viktigste er at jeg reduserer overforbruket av fett og raske karbohydrater. Jeg har fremdeles den gamle kostholdsplanen fra den tiden hvor jeg investerte i PT, så jeg vil prøve å ta utgangspunkt i den. Fordi jeg vet at jeg er lat og sjeldent gidder bruke noe særlig tid på matlaging (med mindre det er noe godt og usunt som jeg har sykt lyst på), har jeg også investert i en pakke Noka-shake, som kan erstatte måltider nå og da.

Vann er dessuten viktig, så det vil jeg også prøve å drikke mye mer av. Minst et par flasker om dagen.

Med alle disse planene i bakhodet har ikke 2017 hatt den beste begynnelsen. De siste dagene har vært preget av å bli kvitt siste rest av julesnopet, og 1. nyttårsdag står selvsagt i Fastfoodens tegn. I dag kom jeg meg imidlertid til Elixia for en time med zumba, som jeg mot alle odds overlevde. Jeg må være veldig forsiktig med skulderen, men så lenge jeg holder meg til Voltaren-kuren og ikke belaster det betente området, burde trening være mulig.

Det er ikke sikkert at 2017 vil bli stort bedre enn fjoråret. Mye kan gå galt. Jeg er ikke i toppform, verken fysisk eller psykisk, og det blir enda mer studiepress i vårsemesteret som kommer. Men det skader ikke å prøve, og jeg er ikke klar for å gi opp riktig ennå.

Kommentarer

Populære innlegg