Gå til hovedinnhold

Tilbake til Elixia

Det har gått noen uker siden sist, med påskeferie og alt, men i dag kom jeg meg altså tilbake til mitt lokale Elixia-senter og en spinningtime med min nye superinstruktør. (Men jeg savner fremdeles mine gode gamle, altså.)

Avtalen med fastlegen er at jeg skal fokusere på kosthold og trening når jeg nå går sykmeldt ut måneden, og det er akkurat det jeg har tenkt å gjøre. Vi satte som mål at jeg skal ha mistet et kilo innen neste legetime, som i dag er 3 uker unna, og det håper jeg at jeg kan få til.

Dagens spinningtime var helt klart en røff opplevelse, med både makspuls og svette. Setet mitt fikk merke at det begynner å bli en stund siden sist jeg satt på en sykkel, og har blitt litt øm i etterkant, men det får jeg bare leve med. Jeg vet jo at det blir bedre. Det var helt full spinningsal i dag, og i utgangspunktet stod jeg på venteliste for å få plass på timen. Den er åpenbart populær, og det tror jeg har mye å gjøre med engasjementet til instruktøren. Jeg har fremdeles en ambisjon om å klare å dra meg avgårde til denne timen litt oftere. Hver mandag hadde jo for eksempel vært fint.

Av annet nytt, har jeg i dag endelig fått gjort noe som har blitt utsatt alt for lenge. Jeg har kjøpt nye treningssko. Med et opprinnelig budsjett på 5-700 kroner, fant jeg ut da jeg var i butikken at dette er en viktig investering, særlig når jeg har så vanskelige føtter som jeg har, og at billige sko sannsynligvis ikke vil gi den støtten jeg trenger eller vare noe særlig lenge. Så jeg kastet en takknemlig tanke mot skatteoppgjøret og pengene jeg vil få tilbake om noen måneder, og kostet på meg sko til 1600 kroner. Det sved i kontoen da jeg skulle betale, men jeg har nå flunkende nye løpesko som gir ekstra støtte akkurat der hvor foten min trenger det, og som gjør at jeg forhåpentligvis ikke vil halte i tre dager etter en løpetur eller lengre gåtur. Jeg tror absolutt det er verdt pengene.

I morgen har jeg planlagt litt lett løping i intervaller. Enten ute rundt Sognsvann sammen med en venninne, eller alene inne på tredemølla hos Elixia hvis været svikter. Trening skal det bli, åkke som.

Jeg oppdaget også, da jeg nylig oppdaterte matregnskapet mitt, at jeg ikke har mumset på noe snop eller snacks i dag. Alt jeg har spist er to brødskiver med leverpostei til frokost, en næringsdrikk etter treningen, og så fiskekaker med pasta og hvitsaus til middag. To glass sjokolademelk har vært dagens utskeielse, og det er utrolig bra til meg å være. Så hurra for det, om ikke annet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…