Gå til hovedinnhold

It's raining pain

Den løpingen jeg så optimistisk hadde håpet på for søndag skjedde ikke. Selvfølgelig gjorde den ikke det. Jeg hadde jo så vondt i overkroppen etter mine første benkpress på flerfoldige uker, at jeg knapt klarte å rulle meg fra senga til sofaen. For ikke å snakke om de timene med dansing som ble utført sent lørdag kveld, i forbindelse med en bursdagsfeiring. Jeg skylder på den dansingen for at jeg også hadde vondt i ryggmusklene i går. Ikke at jeg helt kan huske hva slags dansing jeg brukte ryggen så mye til, men det var kanskje den samme som ga meg et lite sår på oversiden av foten. Kanskje.

I dag følte jeg meg imidlertid bedre, og det er godt å kjenne at stølheten slipper litt lettere nå enn den gjorde for et par uker siden. Jeg kom meg derfor til spinning, etter at jeg hadde innsett at mandag er dagen hvor han veldig energiske instruktøren har time. Dessuten er det vel også et par uker siden sist jeg var på spinning, så jeg syntes det var på tide. Løpingen kan vente. Jeg liker jo ikke løping engang.

Så jeg svettet meg gjennom en time på et sykkelsete i ettermiddag, og var kanskje verdens mest slitne person etterpå. Men jeg var sliten på en god måte - en sånn måte som gjør at man virkelig gleder seg til å komme hjem og spise middag. Jeg har ikke hatt så mye matlyst i det siste, så det var godt å kjenne at jeg endelig hadde lyst til å lage mat igjen. (En skulle kanskje tro at dårlig matlyst betyr vektnedgang, noe som hadde vært utelukkende positivt for meg. Men nei. Dårlig matlyst her i gården betyr bare at jeg slukker sulten på enklest mulige måte: Snop. Stappteit strategi, jeg vet, men det blir lett sånn når jeg ikke orker å engang skru på en stekeovn.)

Det kanskje beste med i dag er likevel at jeg har spist en Snickers. Kun en Snickers. Det er det eneste jeg har dyttet innpå som jeg ikke burde. Ellers har det kun vært frokost og middag. Det er kanskje lit sørgelig at det gjør meg så vanvittig stolt å "bare" ha spist en sjokolade i dag, men sånn er det. Små skritt er også skritt.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…