Gå til hovedinnhold

Mitt eventyr på Elixia Røa

Det finnes et Elixia-senter på Røa i Oslo som er eksklusivt og fancy. Det åpnet i fjor, og er det eneste Elixia-senteret i hovedstaden som har svømmebasseng. Flere svømmebasseng, faktisk. Og vannsklie. Og boblebad. Og flere badstuer. Det er et aldri så lite badeparadis, og paradis må man betale ekstra for. Derfor har ikke fattigfranser som meg tilgang der, men akkurat i disse dagene har de en liten kampanje hvor alle Elixia-medlemmer kan komme og prøve. Ettersom den planlagte spinningtimen med min nye yndlingsinstruktør allerede var fullbooket med lang venteliste innen jeg husket at det var mandag i dag, bestemte jeg meg for å ta turen til Røa i stedet.

Jeg er ikke medlem med tilgang til Røa Bad, så jeg kunne ikke booke meg på en gruppetime i basseng gjennom nettsidene, slik jeg vanligvis booker mine timer. I stedet stod det i mailen at vi kunne ringe for å reservere plass dersom vi ville prøve en gruppetime. Jeg var nysgjerrig på noe som het Aqua Fit; 45 minutter med styrke- og kondisjonstrening i basseng. Jeg ringte utallige ganger, og lenge, men fikk aldri svar. Jeg var derfor spent da jeg kom fram til senteret på om det ville være en ledig plass for meg eller ikke. Jeg spurte i resepsjonen, og det var det. Hurra!

Det var imidlertid 45 minutter til timen skulle begynne, så jeg benyttet like gjerne anledningen til å svømme noen lengder i hovedbassenget. Det klokket inn på 1500 meter, og da var jeg allerede god og varm til Aqua Fit.

Dette er noe jeg skulle ønske jeg kunne gjøre oftere, for det var både morsomt og tungt. Jeg kan ikke engang begynne å beskrive de øvelsene vi gjorde, men jeg lo ofte underveis, og koset meg veldig. Det ble tidvis mye plasking, og mye uintensjonell flyting inn i sidemannen. Det var også musikk, og to blide og entusiastiske instruktører som ledet oss fra land. God stemning. Som krem på brownien fikk vi også forsyne oss fra et fruktfat etterpå. Gratis! Jeg var himmelfallen.

Som avslutning besøkte jeg boblebadet i et kvarters tid. Det var varmt og boblete og fantastisk. Det eneste som gjorde at jeg ikke satt lenger, var de fire andre personene som satt og skravlet ganske høylytt og mye, selv om skilting anmodet om at det skulle være stille og rolig i velværeavdelingen. Folk er teite og egoistiske. Jeg liker ikke folk.

Dette var altså mine 1.5 timer med trening i dag, og min første treningsøkt siden tirsdag forrige uke. (Denne gang skylder jeg på depresjon, D-vitaminmangel og kjærestebesøk i helgen.) Selv om jeg tror D-vitaminene har hjulpet litt, merker jeg at depresjonen fremdeles henger der, og jeg unnet meg et aldri så lite mentalt sammenbrudd i går. Det var gøy. (Hashtag ironi.) Jeg var derfor ikke sikker på om jeg ville få til noe som helst i dag, og er strålende fornøyd med at jeg klarte det. Jeg fikk et fint lite eventyr på et senter jeg aldri har besøkt tidligere, og som jeg skulle ønske jeg kunne besøke igjen. Kanskje jeg kjøper det eksklusive medlemskapet når jeg blir rik og berømt. (Hah.)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…