Gå til hovedinnhold

Styrketråkk

Skuffende (men ikke overraskende) nok ble det ingen trening i går. Dagene mellom to nattevakter er alltid tunge og kjipe, og i går valgte jeg å bruke mine få våkne kveldstimer før jobb med å ligge på sofaen og slappe av sammen med min beste venn Netflix.

Jeg var jaggu ikke sikker på om jeg ville komme meg til trening i dag heller. Nå har jeg heldigvis ingen flere vakter på en stund, men jeg sov lenger enn jeg hadde tenkt å gjøre denne formiddagen, og var ikke ute av sengen før klokken var nesten 16. Da følte jeg allerede at dagen var gått til spille, og det lille jeg kunne hatt av energi tidligere bare rant ut av meg, som luft fra en gammel ballong. Jeg inntok den velkjente horisontale stillingen på sofaen, og tilbragte en liten time der, før en tanke dalte ned i hodet på meg: Jeg kan jo sjekke hvilke timer som går på mitt lokale Elixia - kanskje jeg ser noe jeg får lyst til?

Klokken var 16:50, og fra den vesle mobilskjermen lyste informasjonen mot meg: Spinning kl 17:15. Jeg kunne rekke det, hvis jeg iverksatte mobilitet øyeblikkelig. Jeg aner ikke hvor jeg fikk motivasjonen eller energiboosten fra, men etter noen sekunder med å repetere "kom igjen, gjør det, bare gjør det" til meg selv, var jeg ute av sofaen. Inn på badet for å skifte til treningstøy, det var gjort i løpet av et minutt. Det ustelte håret kom inn i en flokete hestehale i løpet av sekunder. Sekken med sykkelsko stod allerede klar, jeg måtte bare slenge oppi vannflasken og få med meg medlemskortet, så kunne jeg dra. Kl 17 var jeg ute av døren og allerede rundt første kvartal, og ti minutter senere var jeg på senteret. Jeg rakk timen uten problemer, og var så uendelig fornøyd med meg selv.

Denne gangen hørte jeg på instruktøren og utfordret meg selv da vi skulle gjøre styrketråkk. Jeg tenkte noe sånt som "haha, jeg kan jo prøve og se hvordan det går" mens jeg skrudde motstanden til det dobbelte av hva jeg i utgangspunktet hadde tenkt at jeg ville klare. Og gjett hva - det gikk faktisk ganske bra. Jeg klarte fremdeles å tråkke, men måtte selvsagt ta i mye mer, og fikk dermed garantert bedre utbytte fra timen. Man skal virkelig ikke undervurdere styrken i bena, særlig ikke hvis man er tung. De bærer jo tross alt rundt på flerfoldige kilo hver dag, og klarer mer enn man tror.

Så lærte jeg det også. Heretter vet jeg at jeg på styrketråkk egentlig bare kan kjøre på med motstand, for der er det ikke tempo som gjelder.

Og for å bevare den røde tråden i bloggen: Ja, jeg svettet. Ikke kjempemye, for jeg er jo ikke så mye til svetter, men litt. Godt nok for meg.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…