Ny favorittinstruktør?

Jeg tror jeg kanskje har funnet en ny favorittinstruktør i spinning. Etter at begge mine favorittinstruktører på Colosseum forsvant omtrent samtidig, har jeg hatt lite rutine og kontinuitet på spinningtimene mine. Det har vært litt sporadisk nå og da, her og der, fordi ingen instruktører har skillet seg nevneverdig ut. De er alle gode, det er ikke det, men ingen har hatt noe av dette ekstra som både Jan Tore og Kjekke-Jonas hadde; dette ekstra som gir oss pesende tomatfjes følelsen av at instruktøren bryr seg om hvordan vi har det og hvordan vi gjør det. I dag ble imidlertid første time siden begynnelsen av desember hvor jeg hadde litt av den følelsen igjen, og effekten lot ikke vente på seg. Jeg svettet mer enn jeg har gjort på lenge, og fremdeles nå her hjemme sitter jeg med syresmak i munnen.

Noe av det første han gjorde da vi startet oppvarmingen, var å gi klar beskjed om at nå stoppet skravlingen fram til timen var over. Allerede da likte jeg ham, for jeg blir alltid forstyrret og irritert av folk som skravler underveis i timen (kan de ikke heller rusle seg en tur i stedet, hvis de ikke vil trene skikkelig?), og det var noen damer som hadde klukket ganske mye fram til da. Jeg liker en streng instruktør. Så hurra! Han fortsatte med å gi tydelige instrukser om hvordan vi burde og ikke burde sitte på sykkelen, til glede for nye tomatfjes, men også til teoretisk glede for oss gamle. Jeg tenker alltid at jeg sikkert kan forbedre teknikken min, og elsker at instruktører bruker et minutt eller to på å faktisk gi instrukser. Videre, og kanskje viktigst, gjorde han noe som mange instruktører glemmer mens de guider oss gjennom musikken og sittende og stående posisjon; han motiverte oss. Han fikk oss til å tenke på hvorfor vi var der og hva vi ville oppnå, og minnet oss på at resultater er lik innsats. Dette gjorde han opptil flere ganger i løpet av timen, i tillegg til å gå runder i salen for å sjekke at alle satt riktig og ikke holdt på å dø eller noe. I tillegg hadde han humor, og det er aldri feil.

For meg er dette skikkelig motiverende. Det kan ofte være det som gjør at jeg tar i alt jeg har i stedet for å kun presse meg litt utenfor komfortsonen. Jeg tror ikke jeg har hatt så god effekt av en spinningtime siden begynnelsen av desember, som var siste gang Jan Tore hadde time (og jeg mistenker at den grinete gamle gubben som klaget på musikkvolumet på en veldig arrogant og ufyselig måte er grunnen til at han ikke har kommet tilbake).

TLDR: Jeg tror mandager blir min nye faste spinningdag (igjen), og jeg tror denne fyren er min nye favorittinstruktør. For det er viktig å ha noen favorittinstruktører, som man vet kan motivere litt ekstra og få deg til å gi den ekstra biten. I tillegg kan det å vite at du skal til en instruktør du liker godt være den avgjørende faktoren som gjør at du orker å dra deg ut av sofaen en dag hvor du egentlig ikke føler for å trene. Dette har vært tilfellet for meg mang en mandag kveld og lørdag morgen. Kanskje kan jeg nå endelig få litt av den følelsen igjen.

Kommentarer

Populære innlegg