Vondt i dag

Da jeg stod opp i morges skjønte jeg ikke hvorfor jeg hadde vondt i enkelte muskler og kroppsdeler, primært på venstre side. Alt jeg gjorde i går var jo å danse, og dagen før var spinning. Ingen store, tunge, uvante styrkeøvelser som tilsa at jeg burde være så støl og ha så vondt.

Så kom det til meg. Dansing var ikke den eneste treningen jeg gjorde i går, det var bare det eneste jeg tenkte på som trening. Mandag og tirsdag var jeg på kurs i forbindelse med jobben, som omhandlet forebygging og mestring av aggresjon (vanlige forekomster på arbeidsplassen min). Blant annet omfattet kurset noe praktisk, fysisk ferdighetstrening som gikk på et par enkle, grunnleggende teknikker for selvforsvar. Denne øvingen var faktisk en aldri så liten treningstime i seg selv, og jeg brukte muskler som jeg kanskje ikke bruker så veldig ofte. Det ble også momenter hvor jeg deiset i gulvet, fordi vi øvde på å legge hverandre ned i et låst grep, og det kan nok forklare hvorfor spesielt yttersiden av venstre lår føles øm.

Med det mysteriet løst, kunne jeg slutte å synes synd på meg selv og fokusere på dagens trening. Jeg hadde opprinnelig planlagt Power (utholdende styrketrening), men ettersom jeg var så støl at jeg knapt klarte å krype ut av sofaen, endret jeg det til 75 minutter med yoga i stedet. Det føltes som om kroppen kanskje ville ha mer behov for det akkurat i dag - og det hadde jeg sannsynligvis rett i.

Yoga og god stretching kurerer ikke på mirakuløst vis såre muskler, men det hjelper på sikt, så jeg føler det var en god investering. Spesielt etter at lørdagens yogatime demonstrerte så tydelig for meg at 1) Det er for lenge siden sist jeg gjorde yoga, og 2) Jeg gjør det ikke ofte nok lenger. Øvelser jeg før pleide å ta ganske lett uten å tenke så mye over det (slik som nedoverhund), har plutselig blitt utfordrende igjen. Så dette bør jeg fortsette å prioritere, selv om det tidsvis føles litt jævlig og vanvittig uelegant.

Igjen la jeg merke til hvor imponerende veltrente enkelte andre jenter i salen var, og den lille stemmen i meg som tidligere hadde hvisket "sjoookoolaaaaadeeee ... du har fortjent det" ble brått stille. Ingen sjokolade på denne potetsekken, nei. Ikke i dag. I stedet har jeg mønchet klementiner til den store gullmedalje når jeg har vært fysen på noe mellom måltider, og jaggu klart å logge alt jeg har spist i dag også - og holdt meg innenfor grensen min. Men det skal sies, det er lett å holde seg innenfor grensen når man er så tung, for jo tyngre du er, desto flere kalorier forbrenner kroppen når du beveger på deg, så desto høyere er spisegrensen. Enn så lenge er det altså forholdsvis enkelt å holde seg innenfor rammene.

Når jeg tenker meg om, var kanskje det også en av grunnene til at alt ble vanskeligere for to år siden, da jeg kom under 100 kg. Det, pluss at jeg ikke lenger jobbet fast på dagtid. Trådene nøster seg opp nå, sakte men sikkert. Det er gulle godt, for når jeg bare vet hva som gikk galt, kan jeg prøve å sørge for at det ikke skjer igjen. Sa hun optimistisk, dagen før hun skulle tilbake til jobb for å jobbe fire netter på rad ...

Kommentarer

Populære innlegg