Gå til hovedinnhold

Vondt i dag

Da jeg stod opp i morges skjønte jeg ikke hvorfor jeg hadde vondt i enkelte muskler og kroppsdeler, primært på venstre side. Alt jeg gjorde i går var jo å danse, og dagen før var spinning. Ingen store, tunge, uvante styrkeøvelser som tilsa at jeg burde være så støl og ha så vondt.

Så kom det til meg. Dansing var ikke den eneste treningen jeg gjorde i går, det var bare det eneste jeg tenkte på som trening. Mandag og tirsdag var jeg på kurs i forbindelse med jobben, som omhandlet forebygging og mestring av aggresjon (vanlige forekomster på arbeidsplassen min). Blant annet omfattet kurset noe praktisk, fysisk ferdighetstrening som gikk på et par enkle, grunnleggende teknikker for selvforsvar. Denne øvingen var faktisk en aldri så liten treningstime i seg selv, og jeg brukte muskler som jeg kanskje ikke bruker så veldig ofte. Det ble også momenter hvor jeg deiset i gulvet, fordi vi øvde på å legge hverandre ned i et låst grep, og det kan nok forklare hvorfor spesielt yttersiden av venstre lår føles øm.

Med det mysteriet løst, kunne jeg slutte å synes synd på meg selv og fokusere på dagens trening. Jeg hadde opprinnelig planlagt Power (utholdende styrketrening), men ettersom jeg var så støl at jeg knapt klarte å krype ut av sofaen, endret jeg det til 75 minutter med yoga i stedet. Det føltes som om kroppen kanskje ville ha mer behov for det akkurat i dag - og det hadde jeg sannsynligvis rett i.

Yoga og god stretching kurerer ikke på mirakuløst vis såre muskler, men det hjelper på sikt, så jeg føler det var en god investering. Spesielt etter at lørdagens yogatime demonstrerte så tydelig for meg at 1) Det er for lenge siden sist jeg gjorde yoga, og 2) Jeg gjør det ikke ofte nok lenger. Øvelser jeg før pleide å ta ganske lett uten å tenke så mye over det (slik som nedoverhund), har plutselig blitt utfordrende igjen. Så dette bør jeg fortsette å prioritere, selv om det tidsvis føles litt jævlig og vanvittig uelegant.

Igjen la jeg merke til hvor imponerende veltrente enkelte andre jenter i salen var, og den lille stemmen i meg som tidligere hadde hvisket "sjoookoolaaaaadeeee ... du har fortjent det" ble brått stille. Ingen sjokolade på denne potetsekken, nei. Ikke i dag. I stedet har jeg mønchet klementiner til den store gullmedalje når jeg har vært fysen på noe mellom måltider, og jaggu klart å logge alt jeg har spist i dag også - og holdt meg innenfor grensen min. Men det skal sies, det er lett å holde seg innenfor grensen når man er så tung, for jo tyngre du er, desto flere kalorier forbrenner kroppen når du beveger på deg, så desto høyere er spisegrensen. Enn så lenge er det altså forholdsvis enkelt å holde seg innenfor rammene.

Når jeg tenker meg om, var kanskje det også en av grunnene til at alt ble vanskeligere for to år siden, da jeg kom under 100 kg. Det, pluss at jeg ikke lenger jobbet fast på dagtid. Trådene nøster seg opp nå, sakte men sikkert. Det er gulle godt, for når jeg bare vet hva som gikk galt, kan jeg prøve å sørge for at det ikke skjer igjen. Sa hun optimistisk, dagen før hun skulle tilbake til jobb for å jobbe fire netter på rad ...

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…