Help me 2016, you're my only hope

Mitt første innlegg fra i fjor ble avsluttet med følgende uttalelse:

"2015 skal bli et bedre år enn 2014.
Det kan jo strengt tatt ikke bli verre."

Tillat meg et aldri så lite LOL over optimismen jeg viste der. Sannheten var at det kunne faktisk bli verre, og 2015 landet pent inn som det året hvor jeg slurvet mest med både trening og kosthold siden jeg først begynte å trene skikkelig i 2012. Treningsmengden- og motivasjonen har vært særdeles ustabil og til tider minimal i løpet av 2015, og kostholdet fortjener en skammekrok. Jeg har gått opp mer i løpet av 2015 enn jeg gjorde året før (mest over det siste halvåret), og totalt har dette satt meg tilbake til bare noen få kilo under der jeg var i utgangspunktet. (Kanskje verdt å notere at sist jeg veiet meg var før jul, så det er sannsynlig at jeg nå er totalt tilbake til utgangspunktet, kanskje til og med over. Gudbedre.)

Når jeg sier utgangspunktet, mener jeg altså for fire år siden. Alle de kiloene jeg jobbet så hardt for å bli kvitt i 2012 og 2013, krøp seg jevnt og trutt tilbake i løpet av 2014 og 2015 (og altså mest det siste året).

Dette er krise. En grusomt demotiverende krise, som har gjort meg uendelig skuffet over meg selv. En god porsjon selvhat har også kommet inn i bildet. Jeg må seriøst skjerpe meg.

I et forsøk på denne seriøse skjerpingen, dro jeg på trening i dag. En spinningtime på Elixia. Kun 45 minutter, men det var nok til å få opp pulsen og gjøre meg svett. Det var tross alt første treningsøkt siden 10. desember (i desember var jeg veldig flink fram til da), og kroppen må sparkes i gang igjen. Kostholdet er ennå ikke det beste, for jeg har noe julemat igjen som må spises opp, og har ikke råd til å bare kaste det for så å kjøpe noe nytt og sunnere. Men jeg tenker det meste vil være borte i løpet av uken, så kan jeg begynne å hamstre inn mer grønnsaker og müsli til neste uke.

Jeg har venner som også jobber med trening, kosthold og vektnedgang, og som gjør det mye bedre enn meg. Spesielt enkelte av dem. Fra dem har jeg fått vite at det finnes muligheter for å delvis sykmelde seg fra jobb for å fokusere på trening og kosthold i en periode, og jeg vurderer å dra til fastlegen min for å høre om dette kanskje kan være noe for meg. Jeg har også fått høre om noe som heter Frisklivssentralen, som fastlegen kan gi meg resept til, hvor jeg kan få personlig oppfølging og veiledning for å jobbe mot en bedre helse. Jeg pleide å tro at jeg ikke hadde behov for noe slikt, i alle fall de årene hvor jeg klarte meg så godt alene, men nå ser det ut til at jeg har kjørt meg helt fast og faktisk har behov for hjelp. Som en sau i en hengemyr.

Så kanskje jeg gjør det. Kanskje jeg ringer allerede i morgen for å få avtalt en time. Det kan vel i alle fall ikke skade. (Bortsett fra økonomien, for time hos fastlegen er ikke gratis - men enkelte ting er det kanskje verdt å bruke penger på.)

2016 blir året hvor jeg må ta et seriøst oppgjør med meg selv, hvis jeg ikke skal fortsette å forfalle. Med litt støtte og oppfølging, og en god dose viljestyrke (har noen litt til overs?), vil jeg kanskje klare det. Jeg har ikke nyttårsforsetter, men jeg har et mål, og det er å komme ned til tosifret vekt igjen ved årets slutt. Det er fullt oppnåelig. Jeg må bare være sterk.




Kommentarer

  1. You and me both! Nå er jeg på Fitocracy igjen, jeg også, så da kan vi oppmuntre og støtte hverandre! There is still hope! :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Hurra! Fins det liv, fins det håp. I år gjør vi det bedre enn i fjor! :-)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening