Idiotien fortsetter

Ettersom jeg syntes det gikk så greit med trening etter jobb i går morges, gjentok jeg like gjerne mitt hasardiøse stunt i dag også. Derfor dro jeg tidlig i dag morges direkte fra jobb til mitt sekundærhjem Elixia Colosseum, og var på plass 20 små minutter etter åpningstid.

Det er befriende få mennesker på et treningssenter før klokken 10 på en søndag morgen. Det så ut som en full yogagruppe inne i yogasalen, samt en gruppe inne i spinningsalen på en time der. Ellers var det ikke mange rundt omkring, og for meg som skulle kaste meg ut i bolerområdet (frivekter), var dette i grunn helt perfekt. Det kjedeligste som finnes er å vente på at utstyret du vil bruke skal bli ledig.

Jeg kunne i grunn godt tenkt meg både spinningtime og yogatime, men nå var det så lenge siden sist jeg kjørte en styrkeøkt at det måtte nesten prioriteres. Man kan ikke BARE gjøre de morsomme tingene, tross alt.

10 minutters oppvarming på elipsemaskin. Same procedure as every year, James. Så til benkpressen, og til min store overraskelse; ny personlig rekord. I dag var første gang jeg klarte å ta 3 sett på 8 repitisjoner med 30 kg. Dæven. Men det var vondt. Fytti grisen, som det verket. Jeg kunne omtrent FØLE musklene kollapse etter overanstrengelsene, klare til å bygge seg opp igjen sterkere enn før. I AM IRON MAN, HEAR ME ROAR.

Det skal innrømmes at jeg var følte meg en smule slappere enn vanlig, etter det som egentlig hadde vært en til tider hektisk natt. Derfor droppet jeg markløft, og sa meg fornøyd med knebøy, skulderpress, utfall og biceps. Til gjengjeld vanket det perser også her; 3 x 10 repetisjoner på biceps med manualer på 10 kg, samt 3 x 8 repetisjoner på skulderpress med manualer på 6 kg. Utfallene fikk som konsekvens også litt mer tyngde, ettersom jeg bruker samme manualer der som til skulderpressen.

Etter at alle rundene var over, holdt jeg på å droppe den semiregulære kilometeren på tredemølla som avslutning. Jeg var så sliten, så sliten. Jeg gikk forbi kardiosalen og var halvveis ned trappa til garderobene før jeg ombestemte meg og gikk tilbake. Pokker heller. Skal det være, så skal det pinadø være. Og være ble det. For første gang på mange måneder klarte jeg å komme i mål med kilometeren på under 8,5 minutter. Sikkert en kombinasjon av at jeg har blitt litt lettere siden nyttår (det har jeg faktisk, jeg har sjekket), og at jeg har plukket opp treningsvanen betraktelig.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg er fornøyd med meg selv og innsatsen, og jeg kan nok godt finne på å trene etter nattevakt flere ganger. Det blir imidlertid ikke med det første, for etter denne søndagsnatten har jeg en hel uke fri. Yay! Neste uke skal jeg prøve å trene hver dag.

Kommentarer

  1. Heia sterke-Vero! Supert å høre at du merker fremgangen både på at noen vekter blir tyngre, mens andre blir lettere ;-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening