Ferieslutt
Etter nesten to uker med sene morgener, mat jeg ikke har laget selv, overflod av britisk snop og snacks og absolutt null trening, var det en relativt tung dørstokkmil jeg skulle dra meg over i dag. Kanskje det har hjulpet litt at jeg ikke bare har ligget på latsiden i løpet av disse ukene, selv om jeg ikke akkurat har vært på trening. Det har blitt en del vandring, som jeg antok det ville bli. Mange museer, utstillinger, gallerier, gater og arkitektur skulle studeres. På det meste klokket jeg inn nesten 20k skritt i løpet av én dag. Jeg var høyt og lavt både i Edinburgh og Glasgow; noen av stedene hadde jeg vært før men koste meg likevel med et gjensyn, andre steder var nye denne gang. Jeg kunne lett gått i gang med en lengre utredning om alle disse vidunderlige plassene jeg har utforsket til fots, men det hører vel strengt tatt hjemme i en annen blogg.
Men maten, dere. Herregud, maten. Jeg kunne sikkert tatt noen mer fornuftige valg, men det gjorde jeg ikke. Det var jo tross alt ferie, og jeg var flink til å holde dietten britisk - det vil si det meste jeg kunne få med cheddar. Burger med cheddar. Pizza med cheddar. Mac&cheese med cheddar. Smørbrød med cheddar. Carbonara med ... cheddar? For ikke å snakke om britisk snop - skotsk fudge, småkaker, Cadbury-sjokolade, og ikke minst Skottlands nasjonalbrus Irn-Bru (knæsj oransje, smaker tutti-frutti og inneholder visstnok mer sukker enn Coca-Cola).
Jepp, det har vært en deilig ferie. Nå er det på tide å betale prisen.
Motvillig krøp jeg inn i treningstøyet i kveld og tvang meg ut døra mot mitt nærmeste Elixia-senter. En spinningtime virket som en fin og myk treningsstart etter litt for mange dager uten, og det hadde jeg helt rett i. Det betyr ikke at jeg lå på latsiden, altså. Jeg fikk pulsen godt opp, og synes fremdeles jeg har en lett brennende følelse i halsen her hvor jeg nå sitter en time etterpå, så dette var ingen "kosetime." Det var nok likevel en god idé å ikke kaste meg rett inn i tunge styrkeløft, for da hadde jeg kanskje ikke klart å dra på jobb på fredagskvelden som lurer seg stadig nærmere innpå. En akkurat passe slitsom time, med andre ord. Ikke noen latmannstime, men ikke sånn at jeg tok livet av meg selv heller. Man må jo ta det litt forsiktig i begynnelsen, og nå føler jeg meg litt som om jeg starter fra "scratch," som de sier.
Jeg hadde inderlig lite lyst til å trene da jeg dro hjemmefra, men nå er jeg uendelig glad for at jeg gjorde det. Det er så sant som det er sagt; jeg angrer aldri på at jeg har vært på trening. Håper jeg klarer å huske det i morgen også, hvis motivasjonen da er like lav som den var i dag. Satser på det. Nå er det jo bare en knapp måned til neste ferie.
Men maten, dere. Herregud, maten. Jeg kunne sikkert tatt noen mer fornuftige valg, men det gjorde jeg ikke. Det var jo tross alt ferie, og jeg var flink til å holde dietten britisk - det vil si det meste jeg kunne få med cheddar. Burger med cheddar. Pizza med cheddar. Mac&cheese med cheddar. Smørbrød med cheddar. Carbonara med ... cheddar? For ikke å snakke om britisk snop - skotsk fudge, småkaker, Cadbury-sjokolade, og ikke minst Skottlands nasjonalbrus Irn-Bru (knæsj oransje, smaker tutti-frutti og inneholder visstnok mer sukker enn Coca-Cola).
Jepp, det har vært en deilig ferie. Nå er det på tide å betale prisen.
Motvillig krøp jeg inn i treningstøyet i kveld og tvang meg ut døra mot mitt nærmeste Elixia-senter. En spinningtime virket som en fin og myk treningsstart etter litt for mange dager uten, og det hadde jeg helt rett i. Det betyr ikke at jeg lå på latsiden, altså. Jeg fikk pulsen godt opp, og synes fremdeles jeg har en lett brennende følelse i halsen her hvor jeg nå sitter en time etterpå, så dette var ingen "kosetime." Det var nok likevel en god idé å ikke kaste meg rett inn i tunge styrkeløft, for da hadde jeg kanskje ikke klart å dra på jobb på fredagskvelden som lurer seg stadig nærmere innpå. En akkurat passe slitsom time, med andre ord. Ikke noen latmannstime, men ikke sånn at jeg tok livet av meg selv heller. Man må jo ta det litt forsiktig i begynnelsen, og nå føler jeg meg litt som om jeg starter fra "scratch," som de sier.
Jeg hadde inderlig lite lyst til å trene da jeg dro hjemmefra, men nå er jeg uendelig glad for at jeg gjorde det. Det er så sant som det er sagt; jeg angrer aldri på at jeg har vært på trening. Håper jeg klarer å huske det i morgen også, hvis motivasjonen da er like lav som den var i dag. Satser på det. Nå er det jo bare en knapp måned til neste ferie.
Kommentarer
Legg inn en kommentar