Travle dager

Mine gode treningsintensjoner rant gradvis bort i løpet av helga, etter hvert som jeg innså hvor mye jeg faktisk hadde å gjøre, og hvor sliten jeg var etter jobbnettene jeg nettopp hadde hatt. Et arrangement tidlig på lørdag hindret meg fra lørdagsspinningen nok en gang (savn!), samtidig som det satte en stopper for boksing på fredag. For å kunne stå opp tidlig på lørdag måtte jeg nemlig døgne etter nattevakten på torsdag, så hele fredag gikk jeg egentlig bare rundt i en lett delirisk tåke. Den mer mistenksomme mannen i gata ville muligens mistenkt at jeg var dopa. Tidligere på dagen hadde jeg næret et håp om å komme meg på trening uansett, men etter hvert som ettermiddagen kom snikende måtte jeg hilse på virkeligheten og akseptere mine begrensninger. Det var sikkert lurt, for da jeg la meg fredag kveld sovnet jeg umiddelbart, og sov dypt hele natten gjennom, noe jeg ikke egentlig har gjort på år og dag.

Mandag klarte jeg imidlertid å sparke meg i gang igjen, og jeg begynte uka med en liten styrkeøkt på Bjørvika. Sakte men sikkert presser jeg meg oppover i benkpress (no pun intended). Jeg holder meg på 27,5 kg inntil videre, men la på en ekstra rep per sett i går, slik at jeg nå tok åtte i stedet for syv. Neste gang prøver jeg meg på ni, og hvis det går bra venter tiern like bak. Når jeg klarer ti reps forholdsvis greit, skal jeg prøve meg på 30 kg, og jeg gleder meg allerede. Da kan jeg endelig legge på disse store vektloddene, i stedet for de bittesmå, slik at jeg ikke ser fullt så pudding ut når jeg ligger der og skjærer grimaser som om det var mesterskap i å skremme folk.

Jeg holdt meg til overkroppen, primært armer og skuldre etterpå, og avsluttet med min vanlige kilometer på tredemølla. Målet denne gangen var å klare den på under 7:04 minutter, som var rekorden fra forrige gang. Jeg tok den på 6:51. Dæven! Tydelig, målbar fremgang. Så morsomt! Dette har gjort meg mer vennlig innstilt til konseptet "jogging," og jeg tror jaggu jeg skal legge inn en joggetur ute i dag eller til kvelden. (Egentlig hadde jeg tenkt å ta styrke på bena i dag, men det ser jeg nå at jeg ikke får tid til, fordi jeg er en somlepave som sover for lenge.)

Det er godt å føle at jeg er "back on track" som de sier på nynorsk, og at fysikken ikke har stagnert selv om vekta har det (igjen). Før eller siden må vel vekta bare følge på. Jeg gir meg ikke, i alle fall.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

Snart 50

Aprilsnarr? Faktisk ikke.