Seigpining

Med stor iver dro jeg i kveld tilbake til dansetimen på Bjørvika. Dette ble tredje torsdag på rad hvor jeg har klart å dra den late, seige ræva mi ut av sofaen for å sprette omkring i innbilt eleganse. Men jeg skal ikke være for hard mot meg selv. Jeg var kanskje et neshorn blant grasiøse enhjørninger, men jeg var ikke det eneste neshornet. Jeg var heller ikke det neshornet som forlot timen like etter at oppvarmingen var ferdig, og jeg tar hver minste lille seier som jeg kan få.

Akkurat det skal jeg ha: Jeg har aldri forlatt en time jeg har begynt på. Uansett hvor jævlige de har vært, hvor lite jeg har følt at jeg har behersket ting, hvor sliten jeg har blitt - jeg har alltid holdt ut til siste minutt og gjort mitt beste. Det er viktig å huske disse små tingene som man kan gi seg selv en klapp på skulderen for. Jeg er kanskje ikke kjapp eller sterk eller elegant, men jeg er seig. Alle har et eller annet, og man må finne sin styrke. Min styrke er tilsynelatende seigpining, eventuelt selvpining.

Jeg kjørte litt selvpining i forkant av dansetimen, faktisk. Ettersom jeg var et helt kvarter tidlig ute, bestemte jeg meg for å ta litt benkpress, rett og slett fordi jeg har blitt supergira på å nå disse 30 kiloene som jeg har gnålet om i et par uker, og nå var det jo hele to dager siden sist jeg løftet på stanga. Dermed ble det fem minutters oppvarming på elipsemaskinen før jeg la meg til rette på benken med 27,5 kg over hodet mitt. På mandag tok jeg åtte reps per sett, og målet var å klare ni reps neste gang. Så jeg prøvde meg på ni - og jeg klarte det. Med et nødskrik. Den niende repetisjonen var helt for jævlig, og særlig på siste sett holdt jeg på å gi meg på åtte, men som sagt - jeg er seig. 3x9 repetisjoner av benkpress på 27,5 kg ble altså den nye, vesle rekorden i dag, og jeg er fornøyd.

Dansetimen etterpå er jeg også fornøyd med. Trinnene sitter litt bedre for hver gang, og det er nå bare et par av dem som jeg fortsatt sliter litt med å skjønne. Jeg er fortsatt ikke særlig begeistret for de trinnene med hopping (min nemesis, som kjent), og heller ikke den ene låten hvor vi gjør mer styrkeøvelser enn å faktisk danse - men jeg regner med det gir gode resultater, og da kan jeg lide meg gjennom det. Resten er jo så gøy at spinninga går opp i vinninga, og det blir helt sikkert en ny dansetime neste torsdag, med mindre noe viktig kommer i veien.

Nå skal jeg belønne meg med en ny natt med jobbing. Huhei hvor det går.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening