Runddansen går

For halvannen måned siden luftet jeg noe frustrasjon over min unike(?) evne til å legge på meg, og det var sånn passe kjipt og deprimerende. Resten av juli måned ble ikke så himla mye bedre, for plutselig var det jo ferietid, med en uke i USA og greier, og det var en ganske puslete og slapp Vero som kom rullende hjem til Oslo like før månedsskiftet. Etter hjemkomsten har diverse besøk og turer dominert dagene, så det tok litt tid før jeg begynte å komme tilbake i rutine igjen. Men nå, folkens, nå er tiden kommet. Endelig.

Aller først vil jeg gi meg selv litt ros for at jeg for det aller, aller meste har holdt fingrene unna sjokoladefatet, kakefatet, iskremfatet og potetgullfatet de siste par ukene. Jeg har også unngått å drukne meg i pizza og burger og denslags fy-mat som jeg er så plagsomt glad i. Jeg har fått en ny dose motivasjon for å holde meg på den smalen stien, og enn så lenge ser det ut til å gå sånn tålelig greit.

Selv om jeg har klart å trene litt hver uke etter ferien (en spinningtime her, en zumbatime der), er det først denne uken jeg virkelig har tatt grep. Det ble styrketrening av overkroppen på onsdag, styrketrening av underkroppen i går, og så blir det boksing i dag, kanskje med yoga først. I morgen skal jeg endelig tilbake til lørdagsspinning, for første gang på alt, alt for lenge.

Jeg har fått litt ny dilla på styrketrening, og har nå en ambisjon om å trene styrke nesten hver dag, annenhver dag på øvre og nedre muskelgrupper, i tillegg til eventuelle gruppetimer jeg skulle finne på å ta.

Av annet nytt har jeg fått ny jobb, som nattevakt. Dette betyr både mer fleksibilitet i treningsregimet, men også kanskje noen nye utfordringer. Det betyr at når jeg har en jobbeperiode, sover jeg til ca kl 17 på ettermiddagen, hvorpå jeg vil ha omtrent fem timer til å gjøre et eller annet før jeg skal tilbake på jobb. Dette vil da fort bli enten trening eller Noe Annet™, og en gang i blant kan det tenkes at jeg vil prioritere Noe Annet™. En gang i blant kan det også tenkes at jeg vil være for trøtt og sliten for trening, i alle fall etter den fjerde eller femte natta på rad. Det får man ta som det kommer. Jeg må rett og slett se litt an hvordan jeg håndterer dette nye livet, og planlegge fortløpende deretter.

Kort oppsummert: Det er høst (såvidt), jeg er i jobb, jeg er frisk, jeg er motivert og jeg har mål. 2014 har vært sløv hittil, men det er i ferd med å snu.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening