Men jeg trener, da
Som jeg så skamfult innrømmet tidligere, gikk det en hel uke uten trening i slutten av juni. Lite aktivitet og mye snop. Skammelig, skammelig. Se det røde fjeset mitt? Det er skammens farge. Det litt tunge sukket? Lyden av skam. Den siste uka har jeg imidlertid forsøkt å komme tilbake til meg selv igjen, og nå er det på tide å evaluere hvordan dette har gått da.
Forrige onsdag ble "jomfruøkten" - den første på litt over en uke. Jeg følte ikke at jeg fortjente noen som helst form for puter under armene, og tok derfor en spinningtime (intervall) etterfulgt av en styrketime. Etter at alt var over, stavret jeg meg hjemover, nesten litt svimmel, og kanskje litt mer fornøyd med det enn jeg burde vært. Det er jo tross alt ikke egentlig bra å være svimmel.
Torsdag tok jeg hviledag, men fredag var det tilbake til yogamatta. Der overrasket jeg meg selv med å fremdeles klare å rulle meg opp i en sånn halvveis vaklende skulderstående. Den største utfordringen var strengt tatt at etter to veldig hektiske dagvakter på sykehuset var skuldrene mine så ødelagte at jeg nesten ikke klarte å bevege på dem, og jeg skjønte tidlig at hver "Hund som ser ned" måtte erstattes med "Barnet" hvis jeg skulle overleve. (Jeg overlevde altså.)
På lørdag var det duket for spinning, men ikke før på ettermiddagen, for jeg jobbet jo selvfølgelig på morgenen igjen. Det var en helt sykt intens intervalltime, som tok meg fra "jeg tar det litt rolig, tenker jeg" til "kom igjen Vero, KOM IGJEN TA I NÅ GJØR MAMMA OG PAPPA STOLT BARE LITT TIL HERREGUUUUD JEG DØØØR!" Jeg hadde egentlig tenkt å trene litt styrke etterpå, men slik ble det altså ikke. Det holdt å skulle komme meg hjem etter å ha klatret skjelvende av spinningsykkelen.
Hele to hviledager trengte jeg etter den lørdagen der. Vel, strengt tatt hadde jeg helt sikkert klart å trene både søndag og mandag hvis jeg hadde vært litt mindre doven og litt mindre sliten etter jobb. Men så kom altså tirsdag (gårsdagen), og da tvang jeg meg til å ta en styrkeøkt før kveldsvakta. De store muskelgruppene fikk gjennomgå, med knebøy (40 kg) og markløft (40 kg) og benkpress (25 kg), i tillegg til biceps (12 kg), triceps (10 kg) og litt mage. En solid styrkeøkt funker forøvrig også veldig godt som kondisjonstrening. Jeg trodde jeg skulle dævve på slutten der. Svetta som en gris gjorde jeg og.
Så kom vi til dagen i dag. Igjen ble det litt avvik fra Planen™, for i stedet for å ta en zumbatime etterfulgt av en Shape-time og kanskje en spinningtime, ble jeg lokket ut til Sognsvann av det strålende været. Jeg klarte å få med meg to gærninger, og etter en bedre pølsemiddag på engangsgrill ventet det som i stedet ble dagens treningsøkt: Svømming. Venninnen min og jeg svømte helt over til motsatt side av vannet og tilbake, som totalt er sånn ca 2 km, hvilket er en rimelig ålreit treningsøkt, egentlig.
Aktivitetsnivået den siste uken har altså vært ganske ålreit, og selv om kostholdet ikke akkurat var nevneverdig bra, var det i alle fall bedre enn det har vært den siste måneden. Nå er jeg fryktelig spent på hva som venter meg når jeg sniker meg tilbake på vekta i morgen. Jeg kunne sagt at jeg gruegleder meg, men det ville vært løgn. Jeg gruer meg bare, men kontrollerer gruingen med Pepsi Max.
Forrige onsdag ble "jomfruøkten" - den første på litt over en uke. Jeg følte ikke at jeg fortjente noen som helst form for puter under armene, og tok derfor en spinningtime (intervall) etterfulgt av en styrketime. Etter at alt var over, stavret jeg meg hjemover, nesten litt svimmel, og kanskje litt mer fornøyd med det enn jeg burde vært. Det er jo tross alt ikke egentlig bra å være svimmel.
Torsdag tok jeg hviledag, men fredag var det tilbake til yogamatta. Der overrasket jeg meg selv med å fremdeles klare å rulle meg opp i en sånn halvveis vaklende skulderstående. Den største utfordringen var strengt tatt at etter to veldig hektiske dagvakter på sykehuset var skuldrene mine så ødelagte at jeg nesten ikke klarte å bevege på dem, og jeg skjønte tidlig at hver "Hund som ser ned" måtte erstattes med "Barnet" hvis jeg skulle overleve. (Jeg overlevde altså.)
På lørdag var det duket for spinning, men ikke før på ettermiddagen, for jeg jobbet jo selvfølgelig på morgenen igjen. Det var en helt sykt intens intervalltime, som tok meg fra "jeg tar det litt rolig, tenker jeg" til "kom igjen Vero, KOM IGJEN TA I NÅ GJØR MAMMA OG PAPPA STOLT BARE LITT TIL HERREGUUUUD JEG DØØØR!" Jeg hadde egentlig tenkt å trene litt styrke etterpå, men slik ble det altså ikke. Det holdt å skulle komme meg hjem etter å ha klatret skjelvende av spinningsykkelen.
Hele to hviledager trengte jeg etter den lørdagen der. Vel, strengt tatt hadde jeg helt sikkert klart å trene både søndag og mandag hvis jeg hadde vært litt mindre doven og litt mindre sliten etter jobb. Men så kom altså tirsdag (gårsdagen), og da tvang jeg meg til å ta en styrkeøkt før kveldsvakta. De store muskelgruppene fikk gjennomgå, med knebøy (40 kg) og markløft (40 kg) og benkpress (25 kg), i tillegg til biceps (12 kg), triceps (10 kg) og litt mage. En solid styrkeøkt funker forøvrig også veldig godt som kondisjonstrening. Jeg trodde jeg skulle dævve på slutten der. Svetta som en gris gjorde jeg og.
Så kom vi til dagen i dag. Igjen ble det litt avvik fra Planen™, for i stedet for å ta en zumbatime etterfulgt av en Shape-time og kanskje en spinningtime, ble jeg lokket ut til Sognsvann av det strålende været. Jeg klarte å få med meg to gærninger, og etter en bedre pølsemiddag på engangsgrill ventet det som i stedet ble dagens treningsøkt: Svømming. Venninnen min og jeg svømte helt over til motsatt side av vannet og tilbake, som totalt er sånn ca 2 km, hvilket er en rimelig ålreit treningsøkt, egentlig.
Aktivitetsnivået den siste uken har altså vært ganske ålreit, og selv om kostholdet ikke akkurat var nevneverdig bra, var det i alle fall bedre enn det har vært den siste måneden. Nå er jeg fryktelig spent på hva som venter meg når jeg sniker meg tilbake på vekta i morgen. Jeg kunne sagt at jeg gruegleder meg, men det ville vært løgn. Jeg gruer meg bare, men kontrollerer gruingen med Pepsi Max.
Kommentarer
Legg inn en kommentar