Klynk

Jeg har vondt! I musklene. Spesielt benmusklene. Au! Men mest av alt: Hurra! Jeg er ganske sikker på at denne smerten kommer av gårsdagens styrkeøkt, og da kanskje spesielt de 35 kiloene på knebøy, og jeg nyter den. Jeg nyter den sånn som normale folk nyter alkohol. (Jeg nyter ikke egentlig alkohol. Jeg bøtter det ned på ekte trøndersk vis og håper det virker så raskt som mulig.) Jeg kjenner på den og smaker på den og lukter på den (den lukter som svette, for de som måtte lure), og så koser jeg meg med den, og så blir jeg kanskje litt høy på den, fordi den får meg til å føle meg så awesome.

Ingenting fikser vonde, støle muskler så bra som å ligge på sofaen og se på Downton Abbey - bortsett fra yoga. Derfor skjemmer jeg meg bort meg begge deler i dag.

Etter det som kanskje var mitt livs mest hektiske time etter jobb i dag, hvor min framtids skjebne potensielt ble avgjort (en fram-og-tilbake-historie som det ville ta en evighet å fortelle, men det handler om studieplaner), var yogatimen virkelig noe jeg trengte. Ikke bare for å roe de vonde musklene, men også for å roe det hyperstressa hodet. Og den hjalp. Virkelig. De 70 minuttene, som på underlig vis klarte å både få meg svett og sliten samtidig som jeg følte meg rolig og avbalansert, kom som bestilt. Jeg tenkte nesten ikke på problemene mine i det hele tatt, og kroppen fikk vridd og strukket på seg, og jaggu kom jeg meg opp i skulderstående denne gangen, og klarte å holde meg der nesten helt fram til siste dype pust (i alle fall et minutt), og med noe mindre vakling og flaksing enn tidligere.

Ikke for det; jeg kjenner fremdeles at jeg er støl, altså. Yoga hjelper, men det er ingen øyeblikkelig mirakelkur. Heldigvis, for hvis det hadde vært SÅ lett å bli kvitt stølheten, hadde jeg blitt i tvil om hvor ekte den egentlig var. Dessuten fører den til at jeg kan slenge meg ned på sofaen og se en episode Downton Abbey med verdens beste samvittighet, så det skal jeg gjøre nå - men først skal jeg avslutte med noen bilder, bare fordi det er så lenge siden sist, og enhver blogg med respekt for seg selv må jo ha bilder:

Klatring i Ekebergparken. Fordi jeg kan!

Har mistet så mange kilo at det er vanskelig å holde på alt og ta bilde samtidig. 

Nærbilde av vekttapet. Ikke verst! 

Skriver mer i morgen! Da er det premiere på høstsesongens PT-eventyr. Følg med!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg