Gå til hovedinnhold

Hulken slår til igjen

Ny onsdag betyr ny Styrke & Core, som igjen betyr nye forsøk på å slå rekorder. Jeg trodde ikke egentlig jeg hadde klart det i dag, men da jeg logget økten på Fitocracy etter å ha kommet hjem, ble jeg gjort oppmerksom på at jo, det hadde jeg faktisk. Yay!

Jeg var ute i god tid også i dag, slik at jeg kunne ta litt oppvarming i forkant av timen. Først ti minutter på elipsemaskinen på rimelig høy intensitet. Deretter et par styrkeøvelser som hører til Fitocracy-rutinen, men bare et par, for resten ville bli dekket i timen som begynte rett etterpå.

Utenfor grupperommet, hvor man fortsatt ventet på at forrige time skulle bli ferdig og overlate rommet til oss, fant jeg min treningsvenninne, hennes mor, hennes forlovede, og en av hennes venninner, som nå er nyvervet medlem av Elixia-kulten. Jeg har i effekt hele fire treningsvenner der nå. Juhu! Det er morsomt å se hvordan vår lille gruppe stadig vokser, og jeg må vel innrømme en viss stolthet over at det var jeg som startet det hele. Jeg lurte med venninnen min, og hun har i ettertid lurt med disse tre andre. Godt jobba!

Så begynte altså styrketimen, og jeg følte meg veldig tøff, og hadde ingen planer om å holde igjen på noe. Jeg hadde imidlertid ingen konkrete planer om å presse meg opp til noen nye rekorder heller, for jeg følte sist gang at jeg endelig hadde funnet det nivået som var akkurat hardt nok. Likevel gikk det slik at jeg lempet på 35 kg på knebøy den siste runden, og det ble dagens rekord. Men NÅ tror jeg det får klare seg, altså. Jeg vil gjerne prøve meg på 40 kg mot slutten av måneden, men nåværende nivå tror jeg vil fungere bra i et par uker til. Jeg gjør ikke dette SÅ veldig ofte, strengt tatt. Den ene gangen i uken kunne gjerne blitt til to; problemet er bare at det er så mye annet jeg vil trene på de andre dagene. Snakker om luksusproblem.

Og snakker om problem jeg aldri i mine villeste fantasier ville forestilt meg at jeg noen gang skulle komme til ha. "Jeg vil trene mer X, men det vil kræsje med trening av Y, N, Z eller W, og jeg vil ikke ofre noen av dem!" Hvem er jeg, og hva har jeg gjort med Vero?

Vero skal legge seg nå, slik at hun klarer å komme seg på jobb i morgen tidlig. Det er i alle fall en del av min personlighet som ikke har endret seg i det hele tatt; jeg er fremdeles et B-menneske som hater å stå opp tidlig om morgenen, og som sjeldent klarer å sovne til et fornuftig tidspunkt. Derfor koser jeg meg nå med Zopiclone, og mens jeg har skrevet dette blogginnlegget kjenner jeg at effekten såvidt har kommet i gang.

God natt! Jeg skriver mer i morgen.

P.S. Ikke noe sjokolade, iskrem eller snacks i dag! Flink ja?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…