Hulken slår til igjen
Ny onsdag betyr ny Styrke & Core, som igjen betyr nye forsøk på å slå rekorder. Jeg trodde ikke egentlig jeg hadde klart det i dag, men da jeg logget økten på Fitocracy etter å ha kommet hjem, ble jeg gjort oppmerksom på at jo, det hadde jeg faktisk. Yay!
Jeg var ute i god tid også i dag, slik at jeg kunne ta litt oppvarming i forkant av timen. Først ti minutter på elipsemaskinen på rimelig høy intensitet. Deretter et par styrkeøvelser som hører til Fitocracy-rutinen, men bare et par, for resten ville bli dekket i timen som begynte rett etterpå.
Utenfor grupperommet, hvor man fortsatt ventet på at forrige time skulle bli ferdig og overlate rommet til oss, fant jeg min treningsvenninne, hennes mor, hennes forlovede, og en av hennes venninner, som nå er nyvervet medlem av Elixia-kulten. Jeg har i effekt hele fire treningsvenner der nå. Juhu! Det er morsomt å se hvordan vår lille gruppe stadig vokser, og jeg må vel innrømme en viss stolthet over at det var jeg som startet det hele. Jeg lurte med venninnen min, og hun har i ettertid lurt med disse tre andre. Godt jobba!
Så begynte altså styrketimen, og jeg følte meg veldig tøff, og hadde ingen planer om å holde igjen på noe. Jeg hadde imidlertid ingen konkrete planer om å presse meg opp til noen nye rekorder heller, for jeg følte sist gang at jeg endelig hadde funnet det nivået som var akkurat hardt nok. Likevel gikk det slik at jeg lempet på 35 kg på knebøy den siste runden, og det ble dagens rekord. Men NÅ tror jeg det får klare seg, altså. Jeg vil gjerne prøve meg på 40 kg mot slutten av måneden, men nåværende nivå tror jeg vil fungere bra i et par uker til. Jeg gjør ikke dette SÅ veldig ofte, strengt tatt. Den ene gangen i uken kunne gjerne blitt til to; problemet er bare at det er så mye annet jeg vil trene på de andre dagene. Snakker om luksusproblem.
Og snakker om problem jeg aldri i mine villeste fantasier ville forestilt meg at jeg noen gang skulle komme til ha. "Jeg vil trene mer X, men det vil kræsje med trening av Y, N, Z eller W, og jeg vil ikke ofre noen av dem!" Hvem er jeg, og hva har jeg gjort med Vero?
Vero skal legge seg nå, slik at hun klarer å komme seg på jobb i morgen tidlig. Det er i alle fall en del av min personlighet som ikke har endret seg i det hele tatt; jeg er fremdeles et B-menneske som hater å stå opp tidlig om morgenen, og som sjeldent klarer å sovne til et fornuftig tidspunkt. Derfor koser jeg meg nå med Zopiclone, og mens jeg har skrevet dette blogginnlegget kjenner jeg at effekten såvidt har kommet i gang.
God natt! Jeg skriver mer i morgen.
P.S. Ikke noe sjokolade, iskrem eller snacks i dag! Flink ja?
Jeg var ute i god tid også i dag, slik at jeg kunne ta litt oppvarming i forkant av timen. Først ti minutter på elipsemaskinen på rimelig høy intensitet. Deretter et par styrkeøvelser som hører til Fitocracy-rutinen, men bare et par, for resten ville bli dekket i timen som begynte rett etterpå.
Utenfor grupperommet, hvor man fortsatt ventet på at forrige time skulle bli ferdig og overlate rommet til oss, fant jeg min treningsvenninne, hennes mor, hennes forlovede, og en av hennes venninner, som nå er nyvervet medlem av Elixia-kulten. Jeg har i effekt hele fire treningsvenner der nå. Juhu! Det er morsomt å se hvordan vår lille gruppe stadig vokser, og jeg må vel innrømme en viss stolthet over at det var jeg som startet det hele. Jeg lurte med venninnen min, og hun har i ettertid lurt med disse tre andre. Godt jobba!
Så begynte altså styrketimen, og jeg følte meg veldig tøff, og hadde ingen planer om å holde igjen på noe. Jeg hadde imidlertid ingen konkrete planer om å presse meg opp til noen nye rekorder heller, for jeg følte sist gang at jeg endelig hadde funnet det nivået som var akkurat hardt nok. Likevel gikk det slik at jeg lempet på 35 kg på knebøy den siste runden, og det ble dagens rekord. Men NÅ tror jeg det får klare seg, altså. Jeg vil gjerne prøve meg på 40 kg mot slutten av måneden, men nåværende nivå tror jeg vil fungere bra i et par uker til. Jeg gjør ikke dette SÅ veldig ofte, strengt tatt. Den ene gangen i uken kunne gjerne blitt til to; problemet er bare at det er så mye annet jeg vil trene på de andre dagene. Snakker om luksusproblem.
Og snakker om problem jeg aldri i mine villeste fantasier ville forestilt meg at jeg noen gang skulle komme til ha. "Jeg vil trene mer X, men det vil kræsje med trening av Y, N, Z eller W, og jeg vil ikke ofre noen av dem!" Hvem er jeg, og hva har jeg gjort med Vero?
Vero skal legge seg nå, slik at hun klarer å komme seg på jobb i morgen tidlig. Det er i alle fall en del av min personlighet som ikke har endret seg i det hele tatt; jeg er fremdeles et B-menneske som hater å stå opp tidlig om morgenen, og som sjeldent klarer å sovne til et fornuftig tidspunkt. Derfor koser jeg meg nå med Zopiclone, og mens jeg har skrevet dette blogginnlegget kjenner jeg at effekten såvidt har kommet i gang.
God natt! Jeg skriver mer i morgen.
P.S. Ikke noe sjokolade, iskrem eller snacks i dag! Flink ja?
Kommentarer
Legg inn en kommentar