Gå til hovedinnhold

Å hellige markløft

Det skortet ikke på optimisme hos PT-Alex under dagens åpning av høstsesongen, som faktisk var vår første time sammen siden midten av juni. Det er lenge siden, det! Da var det ikke rart at han ikke forventet så veldig mye av meg, slik at jeg kunne overraske og imponere med å ha blitt sterkere og lettere siden sist. Men positiv, det var han jaggu! Nesten litt FOR positiv. Au.

Vi begynte med knebøy, på maskin. Mange repetisjoner. 20, tror jeg. Så tre sett til, litt færre repetisjoner, men mer vekt. Jeg fikk ros. Jeg fikk manualer som jeg skulle gjøre skulderpress med. Først 6 kg. Det gikk kjempebra; jeg har jo trenet litt på akkurat den øvelsen med 8 kg i det siste. Deretter fikk jeg 8 kg, og da ble det mer utfordrende, men jeg klarte det jo, og PT-Alex roste meg videre. Så fikk jeg en vektstang på 17,5 kg som jeg skulle gjøre både biceps curl og skuldrepress med, og da døde jeg nesten. Mot slutten av de siste settene brukte jeg så mye ryggmuskler til skulderpressene at jeg nesten gikk ned i bro. Da fant PT-Alex ut at vi hadde gjort nok av denslags, og tok meg med for å gjøre markløft i stedet.

På veien mot det skumle styrkerommet med de tunge vektstengene, tillot jeg meg å skryte over innsatsen min i det siste, og om hvordan jeg nå klarte 32,5 kg på markløft i Styrke & Core-timene. Det skrytet skulle jeg få bite i meg, for PT-Alex trodde jeg kunne klare enda mer. "Jaja," klukket og lo jeg for meg selv, "det får vi nå se på." Og det fikk vi.

Vi begynte med 30 kg. Det gikk veldig fint. 15 repetisjoner, fiks ferdig. PT-Alex puttet på 10 kg til. Jeg hevet begge øyenbrynene. "40 kilo? Du tuller, sant?" Han tullet ikke. Det var ingen vei unna. Jeg måtte i det minste prøve. Jeg inntok plassen, bøyde meg ned og justerte holdningen, tok et godt grep rundt stanga, og løftet. Og løftet, og løftet og løftet igjen. Hele 12 ganger, før jeg fikk lov til å stoppe. Underveis fikk jeg masse ros for at jeg stod riktig og var rett i ryggen, og jeg følte meg skamløst flink. Direkte stolt, faktisk. Førti kilo, folkens! Dette gjorde jeg i ett sett til, og innimellom disse tynet han meg gjennom mageøvelser. Før fjerde sett la han på enda litt mer vekt, og et snaut minutt senere stod jeg der med 42,5 kg i hendene. 12 repetisjoner. BLAM. Som en jækla She-Hulk! Og for å toppe det hele, så avsluttet vi med et femte sett. Galskap!

Det verste av alt var at det var hendene som gjorde mest vondt. Ikke ryggen, ikke bena - men mine små, sensitive, silkemyke sykepleierhender. Nå har jeg fått sånne stygge træler nedenfor ringfingeren og langefingeren på begge hendene; bevis på hvor ufattelig tøff jeg har vært i dag. Det er ikke et problem jeg har hatt ved styrketrening tidligere; jeg har jo aldri løftet så tungt før i mitt liv! Men selv om de er litt vonde og ikke så veldig pene, så liker jeg dem litt. Jeg liker det de betyr. Og så lenge jeg ikke gjør dette for ofte, så kan jeg nok leve med det. Pain is temporary; glory is forever!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…