Å hellige markløft

Det skortet ikke på optimisme hos PT-Alex under dagens åpning av høstsesongen, som faktisk var vår første time sammen siden midten av juni. Det er lenge siden, det! Da var det ikke rart at han ikke forventet så veldig mye av meg, slik at jeg kunne overraske og imponere med å ha blitt sterkere og lettere siden sist. Men positiv, det var han jaggu! Nesten litt FOR positiv. Au.

Vi begynte med knebøy, på maskin. Mange repetisjoner. 20, tror jeg. Så tre sett til, litt færre repetisjoner, men mer vekt. Jeg fikk ros. Jeg fikk manualer som jeg skulle gjøre skulderpress med. Først 6 kg. Det gikk kjempebra; jeg har jo trenet litt på akkurat den øvelsen med 8 kg i det siste. Deretter fikk jeg 8 kg, og da ble det mer utfordrende, men jeg klarte det jo, og PT-Alex roste meg videre. Så fikk jeg en vektstang på 17,5 kg som jeg skulle gjøre både biceps curl og skuldrepress med, og da døde jeg nesten. Mot slutten av de siste settene brukte jeg så mye ryggmuskler til skulderpressene at jeg nesten gikk ned i bro. Da fant PT-Alex ut at vi hadde gjort nok av denslags, og tok meg med for å gjøre markløft i stedet.

På veien mot det skumle styrkerommet med de tunge vektstengene, tillot jeg meg å skryte over innsatsen min i det siste, og om hvordan jeg nå klarte 32,5 kg på markløft i Styrke & Core-timene. Det skrytet skulle jeg få bite i meg, for PT-Alex trodde jeg kunne klare enda mer. "Jaja," klukket og lo jeg for meg selv, "det får vi nå se på." Og det fikk vi.

Vi begynte med 30 kg. Det gikk veldig fint. 15 repetisjoner, fiks ferdig. PT-Alex puttet på 10 kg til. Jeg hevet begge øyenbrynene. "40 kilo? Du tuller, sant?" Han tullet ikke. Det var ingen vei unna. Jeg måtte i det minste prøve. Jeg inntok plassen, bøyde meg ned og justerte holdningen, tok et godt grep rundt stanga, og løftet. Og løftet, og løftet og løftet igjen. Hele 12 ganger, før jeg fikk lov til å stoppe. Underveis fikk jeg masse ros for at jeg stod riktig og var rett i ryggen, og jeg følte meg skamløst flink. Direkte stolt, faktisk. Førti kilo, folkens! Dette gjorde jeg i ett sett til, og innimellom disse tynet han meg gjennom mageøvelser. Før fjerde sett la han på enda litt mer vekt, og et snaut minutt senere stod jeg der med 42,5 kg i hendene. 12 repetisjoner. BLAM. Som en jækla She-Hulk! Og for å toppe det hele, så avsluttet vi med et femte sett. Galskap!

Det verste av alt var at det var hendene som gjorde mest vondt. Ikke ryggen, ikke bena - men mine små, sensitive, silkemyke sykepleierhender. Nå har jeg fått sånne stygge træler nedenfor ringfingeren og langefingeren på begge hendene; bevis på hvor ufattelig tøff jeg har vært i dag. Det er ikke et problem jeg har hatt ved styrketrening tidligere; jeg har jo aldri løftet så tungt før i mitt liv! Men selv om de er litt vonde og ikke så veldig pene, så liker jeg dem litt. Jeg liker det de betyr. Og så lenge jeg ikke gjør dette for ofte, så kan jeg nok leve med det. Pain is temporary; glory is forever!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening