Yogasavn

For første gang på lenge var det på tide å vende mine stadig stølere, stivere kropp mot yogasalen igjen. Jeg kjente det under stretchingen etter onsdagens styrketime, at nå var det jaggu på tide. Jeg klarte jo nesten ikke ligge på ryggen med beinet bøyd under meg engang, og ved nærmere ettertanke var vel min forrige yogatime en eller annen gang i juni.

Derfor så jeg fram til 70 minutter med Jivamuktiyoga i dag, eller Energy Yoga som det også kalles. Jeg var først litt småskremt av at det skulle være en så lang time, men den frykten kunne jeg bare spise i meg. Det var ingenting å være nervøs for i det hele tatt. Timen var fantastisk herlig. Med unntak av noen korte øvelser her og der (alt som innebar å stå på hendene eller hodet, for eksempel, og tilsvarende sinnssyke ting), klarte jeg det vi skulle gjennom. Vi begynte med noen avslappende minutter med mantra og meditasjon, og avsluttet med tilsvarende. Underveis ga instruktøren oss interessant kunnskap om linken mellom chakraer og forskjellige yogaposisjoner, alt fortalt med en fløyelsmyk, behagelig stemme. På toppen av det hele gikk hun rundt og smurte et eller annet veldig oppfriskende og kjølig på nakkene våre mens vi stod stille, som luktet kjempegodt. Jeg følte meg bortskjemt, samtidig som jeg jobbet hardt og utfordret både muskler og balanse. 

Så var det denne skulderstående, da. Etter noen måneder uten øvelse, var det ingen overraskelse at det gikk dårlig i dag. Særlig siden jeg ikke hadde veggen min bak meg til å støtte meg litt på. Med rullefart kom jeg meg opp, men aldri lenger enn noen sekunder av gangen. Jeg tar det imidlertid ikke så tungt. Som sagt; første gang på noen måneder. Med mer øvelse er jeg sikker på at jeg skal få det til. 

De 70 minuttene var over nesten skuffende fort. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg ikke jobber kveld neste onsdag, slik at jeg kan dra tilbake. Jeg var ikke klar over hvor mye jeg faktisk har savnet yoga, men det har jeg visst altså. Veldig. 

Kommentarer

Populære innlegg