Gå til hovedinnhold

Plan B

Søndagsplanen var klassisk yoga på Ullevaal Stadion. Det var jo så fint og fjongt der forrige lørdag, så jeg tenkte jeg ville ta en tur tilbake, i tillegg til at tidspunktet for timen passet perfekt til planene som jeg hadde etterpå. 

Denne fornøyelige, spennende følelsen av noe nytt kom over meg allerede mens jeg gikk av t-banen. Jeg hadde jo vært på yoga før, og på Ullevaal før, men ikke i kombinasjon. Dette tilrettela for den unike situasjonen av noe nytt, men likevel ikke skummelt nytt. Som for eksempel denne nye timen som heter 3D Strength, som virker kjempeskummel. Jeg har lyst til å prøve den, men har ikke bestemt meg for om jeg tør ennå. Kanskje i løpet av høsten. Ut av komfortsonen og alt det der. 

Men yoga, ja. Det hadde jo gått litt over en uke siden sist, så jeg så fram til dette. Derfor var det litt skuffende at det ikke ble noe av den timen. Instruktøren dukket ikke opp, og selv etter gjentatte forsøk fra jentene i resepsjonen på å ringe ham, var det ikke noe svar å få. Jeg trengte derfor en plan B, og jeg trengte den umiddelbart. 

Det var en søndag formiddag og jeg følte meg ikke nevneverdig kreativ. I apparatsalen foran en rekke prosjektorer med diverse tv-kanaler fant jeg meg en elipsemaskin og misbrukte den i 35 intense minutter mens jeg hørte på min legendarisk gode spilleliste med treningsmusikk. Akkurat denne søndagen følte jeg at det var nok. Jeg var ikke helt i form uansett, og syntes jeg hadde gjort en bra innsats. 

Dette var i går. I dag skulle jeg egentlig ha min første time med PT-Alex på tre måneder. Så ble jeg forkjølet. Jeg har vel egentlig vært småforkjølet i nesten en uke, men i løpet av natten nå ble det verre, og i skrivende stund halvt ligger jeg under dyna på sofaen og prøver å ikke hoste meg ihjel eller drukne av den overentusiastiske slimproduksjonen i halsen. Det er litt tungt å puste, og det gjorde utslaget som tvang meg til å kansellere treningsplanen. Nå får jeg bare krysse fingrene for at dette snart går over. Jeg har ikke egentlig tid til å være syk, nemlig. Jeg skal jo bli sterkere og raskere og mer utholdende. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…