Hei Ullevaal Stadion!

Det var hyggelig å treffe deg i dag, Ullevaal Stadion, for aller første gang. Jeg burde egentlig besøkt deg for lenge siden, for du er jo bare tre stopp unna Colosseum, og du var veldig fin. Skikkelig fjong og posh, nesten for fjong og posh til at jeg syntes jeg kunne svette på deg. (Men jeg gjorde det likevel - svettet på deg, altså.) Nå var jo planen min opprinnelig at jeg skulle ha besøkt deg allerede, ettersom du er en av de få sentrene som tilbyr ballettimen som jeg har så lyst å prøve meg på. Men kveldsvakt på jobben saboterte fint for den planen tidligere, men jeg håper på bedre flaks neste uke.

Det var imidlertid ikke ballett som lurte meg opp til deg i dag, Ullevaal Stadion. Det var spinning. Du skjønner, vi på Colosseum er så bortskjemte med å ha en av verdens gærneste, kuleste og flinkeste spinninginstruktører på lørdager, men akkurat denne lørdagen var Colosseum stengt, så da måtte vi låne deg litt i stedet. Vi var jo en aldri så liten fanklubb som troppet opp, og du var ny for oss alle, men vi likte deg likevel. Vi håper du likte oss også. Jeg håper i alle fall du likte meg, for jeg vil gjerne komme tilbake, som for eksempel til balletten din. Det er innmari kult at du tilbyr ballett, altså. Du er kanskje i ferd med å oppfylle en barndomsdrøm.

Spinningsalen din var ikke så veldig stor, men det gjorde ikke noe. Da ble det bare mindre varmt mens vi jobbet. (Du skulle sett oss på Colosseum, Ullevaal Stadion, der vi sitter nesten 100 personer i en svær sal, hvor bortimot alle jobber og svetter som gærne, og temperaturen er verdig høysesong på Gran Canaria.) Jeg likte egentlig også godt å kunne se ut på gaten, på dagslyset, og på alle menneskene som skuflet forbi som ikke var like flinke og spreke som vi som satt der inne. Jeg var heldig og hadde fått plass midt i salen, men hvis jeg hadde sittet rett ved vinduet hadde jeg sikkert blitt veldig selvbevisst, så alle medaljer har en bakside. Men alt i alt trivdes jeg godt der jeg satt, og når jeg trives så jobber jeg skikkelig. Jeg jobbet veldig skikkelig i dag. Svettet kjempemasse, noe jeg merket ekstra godt ettersom jeg hadde glemt håndkle. Jeg klarte å tyne pulsen helt opp til 160, noe som er ganske høyt for meg. (Du tror kanskje jeg bare er veldig lat, Ullevaal Stadion, men jeg får den faktisk ikke veldig mye høyere uten å få lyst til å kaste opp. Jeg tror jeg kom til 167 på tredemølla med PT-Alex en gang, og da ble jeg skikkelig svimmel og kvalm. Hvilepulsen min har blitt målt helt ned til 48, og da har jeg ikke egentlig hvilet skikkelig engang. Bare nevner det, slik at du forstår hva en puls på 160 betyr for meg.)

Den gærne instruktøren vår rocka salen grundig, som vanlig, og etterpå hørte jeg en av de andre i gruppen, som ikke hadde vært på noen av timene hans før, skryte veldig over hvor flott økten hadde vært. Fanklubben og jeg var enige. Vi har funnet en gullgruve.

Dette var min lille hilsen til deg, Ullevaal Stadion. Et positivt første møte, og jeg håper på flere. Jeg skulle gjerne skrevet litt mer, men jeg må skynde meg videre på jobb. Vanligvis synes jeg kveldsvakt i helgen er skikkelig dust, men denne lørdagen var det greit, for hvis jeg hadde hatt dagvakt ville jeg jo gått glipp av spinningen.

God helg! :)

Kommentarer

  1. Det beste er å se på de som går inn på Egon mens du selv sitter på spinningsykkelen :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg