Du klarer mer enn du tror

Jeg har lært noe fantastisk i det siste, gjennom Styrke & Core-timene med Sissel. Vel, strengt tatt visste jeg det allerede, sånn i teorien, men over de siste ukene har jeg virkelig fått erfare det. Det er helt utrolig. Jeg klarer mer enn jeg tror, og jeg er sterkere enn jeg tror. Jeg må bare tørre å prøve. 

Forrige onsdag skrøt jeg over hvordan jeg la på tyngre vekter på stanga, og at det i grunn hadde gått ganske bra, at jeg til og med følte at jeg kunne ha klart litt til. 

I dag tok jeg meg selv på ordet, og la på enda mer. Jeg byttet ut 6-kilosmanualene til manualer på 7 kg. Jeg tok alle tre settene med roing på 22,5 kg. Jeg tok 20 kg på glute bridge. Og sist, men slettes ikke minst, jeg dundret meg gjennom 30 kg på knebøy og markløft. For en snau måned siden lå jeg på 20 kg på disse øvelsene. Selv om jeg sannsynligvis har blitt noe sterkere over de siste ukene, tviler jeg på at jeg har blitt SÅ mye styrkere. Derfor er det ganske logisk å anta at jeg nok har kunnet legge på tyngre vekter en god stund. Det bare falt meg liksom aldri inn å prøve. Det føltes så urealistisk og uoverkommelig. Dessuten var jeg redd for å feile; hva om jeg ikke klarte det? Da ville jeg blitt skuffet, da. 

Jeg har blitt mindre redd for å feile nå. Jeg har også blitt litt tøffere. Jeg tør utfordre meg selv mer, og jeg ser at det hjelper. Jeg kjenner at det hjelper. Ut av komfortsonen, hele tiden. Jævlig, men verdt det. Så utrolig verdt det. 

Mitt strenge kostholdsregime har også klart seg rimelig greit. Med unntak av lørdagskvelden på jobb forrige uke (vi visste jo alle at det kom til å skje, særlig da jeg nærmest ble beordret av mine kolleger til å bake muffins mens det var litt rolig), har jeg ikke spist noe som helst av snacks eller godteri, kake eller iskrem. Jeg har spist mat, og jeg har registrert alt via appen Shape Up, som egentlig er et ganske fantastisk verktøy. Så får vi se om om noen uker om det har hjulpet. Om jeg klarer å komme meg forbi neste milepæl. Den er stor, så jeg er veldig spent. Og når jeg når den, så vet jeg at absolutt alt er mulig. 

Forøvrig vil jeg dele en liten hyggelig historie. Jeg har en bukse. Den er noen år gammel. For et par år siden var den litt trang. Ikke sånn at det var umulig å bruke den, men nok til at jeg unngikk å ha den på med mindre jeg ikke hadde noe annet rent. Etter en stund sluttet den å være trang. Så ble den litt romslig. Jeg kunne bruke den, men hvis jeg løp eller gjorde noe mer aktivt enn å spasere, begynte den å skli av. Jeg tok den på igjen tidligere i uka, og lo and behold - nå sklir den av bare jeg beveger litt på meg. Det øyeblikket jeg tar mer enn fem-seks skritt, begynner den å skli, og jeg må holde på den. Jeg har testet det hjemme. Gått fra kjøkkenet til badet uten å holde på den. Det er ikke lange distansen, bare et par meter. Når jeg kommer til badet ligger buksa rundt knærne. Den samme buksa som for et par år siden var trang. Tenk så herlig! Det hadde jeg faktisk aldri trodd, ikke for et par år siden. Det umulig er altså mulig, og du klarer mer enn du tror. Stol på meg. Jeg er beviset.