Gå til hovedinnhold

Vondt igjen

Sånn ja. Nå har jeg vondt igjen, og verden føles litt mer normal. To late dagers urovekkende mønster har blitt brutt. Jeg fant veien til Bjørvika i dag, etter å ha lagt en formidabel innsats i Prosjekt Husmor-Vero. Jeg kjenner meg nesten ikke igjen i min egen stue, og det er en god ting. Dermed kunne jeg dra på trening med gullende god samvittighet.

Det ble to korte timer på meg i dag. Først 40 minutter med spinning, etterfulgt av 45 minutter med styrke på en Power-time. Jeg fikk i dag oppleve noe som jeg aldri har opplevd før; jeg var den eneste personen i salen bortsett fra instruktøren. Greit nok at det er siste uke før skoleferien er over, og greit nok at det har vært fint vær, men det får da være måte på. Hvor har alle sprekingene gjort av seg? Plutselig følte jeg meg som den skolenerden jeg var for 15 år siden, da jeg ble sittende igjen på biblioteket etter at siste time var over, for å lese, mens resten av klassen løp hjem. Treningsnerd, er det det jeg har blitt? Næh, det kan jeg ikke tro. Men treningsflink, det kan jeg gå med på.

Det kjekke med å være den eneste personen på en gruppetime, er at man får svært god oppfølging. Det skumle med å være den eneste personen på en gruppetime er at man får skikkelig prestasjonsangst og blir helt utrolig selvbevisst. Min indre kritikerrøst ble ganske brutal da jeg innlosjerte meg med utstyret, og minnet meg nådeløst på at den eneste personen treneren ville se på nå var MEG. Skrekk og gru. Men, til tross for både selvbevissthet og indre kritiker, så gikk det bra. Jeg har jo hatt en rekke PT-timer, og er jo egentlig vant til at en person følger nøye med på alt jeg gjør og ser hvor jævlig jeg ser ut mens jeg sliter og peser. Det var egentlig mest rart fordi denne personen ikke var PT-Alex.

Jeg fikk altså kjørt meg skikkelig, også denne gangen. Derfor sitter jeg nå hjemme og har vondt i både magen og ryggen og lårene og kanskje til og med litt i armene. Hvis jeg nå bare klarer å ikke "belønne" meg selv med iskrem, så kan jeg erklære denne dagen for en total seier. Den iskremen frister veldig, men samtidig prøver jeg å tviholde på mål og fokus. Hvis jeg stirrer lenge nok på dette bildet, går sikkert søtsuget over:

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…