Selvpisking

Jeg elsker kveldsvaktene mine. Det er den desidert beste tiden å jobbe på for meg. Jeg slipper å lide meg gjennom de grusomt tidlige morgentimene, og arbeidskvelden er generelt forholdsvis rolig. Noen ganger, slik som i dag, er det selvsagt sirkus uten like, men det er nok heller unntaket snarere enn regelen. Medaljen har imidlertid en bakside. Å jobbe kveldsvakt innebærer at jeg må trene på morgenen eller formiddagen. Ettersom jeg åpenbart ikke kommer til å stå opp tidligere enn jeg MÅ, blir det altså formiddagen for min del, slik at jeg kan dra rett fra trening til jobb. Det gjorde jeg i dag.

Det er ikke det at jeg ikke fikk trent skikkelig, altså. Det gjorde jeg. Jeg overrasket meg selv med å kjøre på hardt nok til å faktisk bli svett, noe jeg ikke hadde regnet med ettersom jeg la opp hele løpet selv. Det går nemlig ingen gruppetimer om formiddagen, så jeg blir prisgitt min egen mangelfulle(?) kompetanse, og ikke minst (og mest farlig) min egen pådriverkraft. Det å trene utenfor min komfortsone, uten at en autoritær instruktør sier at jeg skal gjøre det, er vanskelig for meg. Jeg er jo så sykt makelig anlagt at jeg nesten ikke klarer å tenke tanken engang. I alle fall trodde jeg det, men etter i dag lurer jeg på om jeg muligens kan ha blitt en smule tøffere. Jeg svettet jo.

Det jeg egentlig er mest redd for nå, særlig med tanke på alle kveldsvaktene som kommer i neste uke, er at jeg ikke skal klare å få nok variasjon når jeg svinser rundt alle disse apparatene. Apparater og alenetrening er egentlig ganske kjedelig, synes jeg. Nettopp variasjonen blant alle de fine gruppetimene har jo vært sentral i å holde interesse og motivasjon oppe, der hvor jeg i mange år tidligere har gått lei og etter hvert gitt meg. Imidlertid har jeg lært at det alltid lønner seg å planlegge, så her er planen min: Jeg skal legge hviledager utelukkende til dager hvor jeg jobber senvakt. Jeg skal variere mellom styrke og kondisjon. Jeg skal vurdere å jogge hjem fra jobb om kvelden og kalle det for dagens treningsøkt. Stort mer enn det har jeg ikke kommet på ennå, men jeg er vanligvis ganske smart, så hvis disse tiltakene ikke duger, finner jeg sikkert på noe ekstra. Til syvende og sist faller det jo ned på innstilling og motivasjon; jeg kan hvis jeg vil. Og jeg vil.

Så hva gjorde jeg egentlig i dag? Svinset rundt på apparatene, vel. Først en intensiv økt på ellipsemaskin, etterfulgt av en vel så intensiv økt på romaskin (denne gangen holdt jeg et høyere tempo enn sist, hurra!). Deretter en liten økt på spinningsykkel, og til sist en liten økt på tredemølla. Det ble vel ikke mer enn ca 45 minutters trening til sammen, men jeg måtte som nevnt ta noe papir og tørke av meg svetteperlene fra ansiktet og armene, så jeg tror det var 45 gode minutter. Dessuten: Noe er bedre enn ingenting!

Kommentarer

  1. Noe er alltid bedre enn ingenting! Syns du har laget deg en veldig bra stategi for å overleve høsten jeg! :-)

    Når du begynner å få lønningsslippene igjen, og har mulighet til det kan det jo også kanskje være en ide å legge PT-timer på formiddagen?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening