Blåmandag? Slettes ikke!

Jeg har trenet igjen! For første gang siden fredag! Jeg skylder på moren min, som kom på besøk fredag kveld og ble til i går ettermiddag. Det er en dårlig unnskyldning, jeg vet. Hun hadde nok overlevd alene et par timer på lørdag, og jeg hadde jo hele resten av søndag ettermiddag og kveld etter at hun hadde dratt. Så hvis jeg skal være fullstendig dønn ærlig med mine lesere og meg selv, kan jeg egentlig bare skylde på latskapen. Denne legendariske sommerlatskapen.

Det er noe med klamt og varmt vær som gjør at jeg blir litt ekstra doven. Jeg er i utgangspunktet ganske makelig anlagt, for å si det pent, men i sommervarmen blir jeg fullstendig ubrukelig. Jeg orker stort sett to ting; ligge på sofaen og se på TV-serier eller lese bok (dersom det er varmt og klamt, men grått og vått) eller ligge på et håndkle på Sognsvann og lese bok, nå og da avbrutt av en tur i vannet (dersom det er varmt og klamt og solskinn). Noen ganger kan jeg til og med ligge på et håndkle på Sognsvann og ikke gjøre noe som helst, ikke lese bok engang. Jeg bare ligger der. Som en sjøløve på sitt berg, fast bestemt på at her skal den bli resten av sitt liv for akkurat dette berget var supert altså. Bare at sjøløven er mye søtere enn meg, og jeg tror ikke engang den ligger i ro så lenge som jeg gjør. Jeg hadde nok blitt en kjedelig attraksjon på Sea World, når alt kommer til alt. (Ref. et tidligere utsagn på Facebook om at jeg ville flytte inn på Sea World sammen med sjøløvene og delfinene, mens jeg var der på ferietur.)

Nå som jeg har innrømmet mine høyst menneskelige feil, kan jeg ta fatt på skrytedelen av dagens innlegg, som naturlig nok er dagens innsats. Snakker om god start på uka! Galskapen slo nemlig til igjen, og jeg gikk for dobbelttime. Først spinning, deretter styrketime. Begge med Super-Sissel, som også denne gangen nesten tok livet av meg. I løpet av styrketimen tok vi 90 knebøy. Med vektstang. Min vektstang hadde 15 kg på seg. Men altså 90 repetisjoner. Nitti! Jeg telte. Jeg måtte telle, for å fokusere på noe annet enn å dø. I tillegg alt det andre; utfall, roing, benkpress, curl, markløft, for å nevne noe. Og dette var altså etter en time med intervallspinning. Kort fortalt - det var temmelig jævlig, og det var øyeblikk hvor jeg hadde litt lyst til å gråte en skvett (ja, seriøst), men for pokker som jeg følte meg som Wolverine, både under og etter. Jeg var rett og slett litt imponert over meg selv, spesielt med tanke på at hodet mitt fremdeles er delvis i feriemodus.

Dette ble forøvrig også dagen hvor jeg klarte å lure en av mine treningskamerater til å bli med på dobbelttime. Det var i utgangspunktet han som spurte om jeg skulle bli med på spinningtimen, så da tenkte jeg at jeg kunne jo ikke være dårligere, og spurte derfor etter spinningen om han skulle være med på styrketimen. Han ville vel egentlig helst slippe, men han var tøff og sporty og ble med likevel, og jeg lovet å rose ham litt i bloggen for innsatsen. Det var første gang han tok to timer etter hverandre, men med tanke på hvor bra han tok det, forventer jeg at det ikke blir siste. Heia oss!

Kommentarer

Populære innlegg