Gå til hovedinnhold

Blåmandag? Slettes ikke!

Jeg har trenet igjen! For første gang siden fredag! Jeg skylder på moren min, som kom på besøk fredag kveld og ble til i går ettermiddag. Det er en dårlig unnskyldning, jeg vet. Hun hadde nok overlevd alene et par timer på lørdag, og jeg hadde jo hele resten av søndag ettermiddag og kveld etter at hun hadde dratt. Så hvis jeg skal være fullstendig dønn ærlig med mine lesere og meg selv, kan jeg egentlig bare skylde på latskapen. Denne legendariske sommerlatskapen.

Det er noe med klamt og varmt vær som gjør at jeg blir litt ekstra doven. Jeg er i utgangspunktet ganske makelig anlagt, for å si det pent, men i sommervarmen blir jeg fullstendig ubrukelig. Jeg orker stort sett to ting; ligge på sofaen og se på TV-serier eller lese bok (dersom det er varmt og klamt, men grått og vått) eller ligge på et håndkle på Sognsvann og lese bok, nå og da avbrutt av en tur i vannet (dersom det er varmt og klamt og solskinn). Noen ganger kan jeg til og med ligge på et håndkle på Sognsvann og ikke gjøre noe som helst, ikke lese bok engang. Jeg bare ligger der. Som en sjøløve på sitt berg, fast bestemt på at her skal den bli resten av sitt liv for akkurat dette berget var supert altså. Bare at sjøløven er mye søtere enn meg, og jeg tror ikke engang den ligger i ro så lenge som jeg gjør. Jeg hadde nok blitt en kjedelig attraksjon på Sea World, når alt kommer til alt. (Ref. et tidligere utsagn på Facebook om at jeg ville flytte inn på Sea World sammen med sjøløvene og delfinene, mens jeg var der på ferietur.)

Nå som jeg har innrømmet mine høyst menneskelige feil, kan jeg ta fatt på skrytedelen av dagens innlegg, som naturlig nok er dagens innsats. Snakker om god start på uka! Galskapen slo nemlig til igjen, og jeg gikk for dobbelttime. Først spinning, deretter styrketime. Begge med Super-Sissel, som også denne gangen nesten tok livet av meg. I løpet av styrketimen tok vi 90 knebøy. Med vektstang. Min vektstang hadde 15 kg på seg. Men altså 90 repetisjoner. Nitti! Jeg telte. Jeg måtte telle, for å fokusere på noe annet enn å dø. I tillegg alt det andre; utfall, roing, benkpress, curl, markløft, for å nevne noe. Og dette var altså etter en time med intervallspinning. Kort fortalt - det var temmelig jævlig, og det var øyeblikk hvor jeg hadde litt lyst til å gråte en skvett (ja, seriøst), men for pokker som jeg følte meg som Wolverine, både under og etter. Jeg var rett og slett litt imponert over meg selv, spesielt med tanke på at hodet mitt fremdeles er delvis i feriemodus.

Dette ble forøvrig også dagen hvor jeg klarte å lure en av mine treningskamerater til å bli med på dobbelttime. Det var i utgangspunktet han som spurte om jeg skulle bli med på spinningtimen, så da tenkte jeg at jeg kunne jo ikke være dårligere, og spurte derfor etter spinningen om han skulle være med på styrketimen. Han ville vel egentlig helst slippe, men han var tøff og sporty og ble med likevel, og jeg lovet å rose ham litt i bloggen for innsatsen. Det var første gang han tok to timer etter hverandre, men med tanke på hvor bra han tok det, forventer jeg at det ikke blir siste. Heia oss!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…