For tidlig!

Zombie-Vero våknet sent og sakte denne lørdagsmorgenen, og nærmest trillet ut av sengen ti minutter før hun måtte dra hjemmefra. Alt for tidlig! Au.

Det ble ikke tid til frokost i dag, men jeg klarte i det minste å helle innpå en flaske vann på veil til spinningen. Det angret jeg litt på det siste kvarteret av timen, da jeg måtte mer og mer på do. Heldigvis har jeg partyblære og kan holde meg ganske lenge, men man blir vel bittelitt mer ufokusert. Også denne gangen glemte jeg både håndkle og Clara, for jeg er ikke smart nok til å pakke sekken kvelden før, og ikke våken nok til å huske alt på morgenen. Konsekvensen av det ble at jeg nok ikke presset meg selv så hardt som jeg ellers ville gjort, men jeg tror likevel jeg fikk en temmelig bra økt, altså. Pulsen var fremdeles høy, det kjente jeg, og jeg svettet fra både armer og mitt røde, upene tryne.

Til å være en grytidlig lørdagsmorgen i slutten av juni, var jeg imponert over antallet folk i den spinningsalen. Den var ikke full, men det var ikke veldig langt unna, altså. Så flinke vi er! tenkte jeg mens jeg satt der og tråkket, og på slutten av timen ga Jan Tore oss ros for akkurat det, som om han hadde lest tankene mine. Jeg er spesielt imponert over min venninne og moren hennes, for de nærmest bobler over av energi, og det synes så godt at de virkelig tar i og gir alt. Hver eneste gang. Skikkelig inspirerende, og innimellom klarer de til og med å vekke litt av mitt ikke-eksisterende konkurranseinstinkt. Hver gang det høres ut som om venninnen min ved siden av nesten ikke klarer å puste lenger, begynner jeg å ta i litt ekstra. Jeg trenger ikke føle at jeg er bedre, men jeg vil gjerne ikke være dårligere, i alle fall.

Litt trist tenker jeg på at dette kanskje var min siste lørdagsspinning på mange uker. Fredag neste uke blir det bursdagsfeiring, og da kan jeg virkelig ikke garantere at jeg kommer meg opp klokken 9 påfølgende morgen. Deretter reiser jeg bort på ferie i tre uker. Selv om det er tre uker som helt sikkert kommer til å gå alt for fort, er det også lenge å gå uten spinning, og jeg kommer til å savne det, og jeg kommer helt sikkert til å få dårlig samvittighet over å være borte, for det er sånn jeg er. Men vi får se. Kanskje blir bursdagsfeiringen rolig og kjedelig, slik at jeg våkner til rimelig tid neste lørdag likevel. På en måte håper jeg nesten litt på det, tullete som jeg er. Seriøst, hvem tenker sånn? "Håper bursdagen min blir kjedelig, slik at jeg kan legge meg tidlig og dra på spinning neste morgen." Hallo? Galskap. Mitt mellomavn.

Kommentarer

  1. Trist med spinninga, men ganske gøy med andre ting! Du får masse gøyalt å gjøre fremover! :-D

    Og heia spreke spinning-Vero!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening