Desperasjonstrening
Jeg har ikke tid. Jeg har virkelig ikke tid. Minuttene og timene løper fra meg som om de har selveste fanden i hælene, og jeg står igjen i veikanten, handlingslammet. Så mye å gjøre, men når skal jeg gjøre det? Og hvordan kan jeg med god samvittighet skvise inn trening midt oppi alt dette?
Spørsmålet er snarere: Hvordan kan jeg med god samvittighet LA VÆRE å skvise inn trening midt oppi alt dette? For, ironisk nok, det er lite som gjør meg så avslappet som å trene. Treningstimene er mitt ultimate "Treat Yo Self"- når jeg setter av tid til å bare fokusere på meg selv og å gjøre meg selv bedre og friskere.
Derfor tok jeg turen innom Colosseum etter jobb i dag også, for litt panisk desperasjonstrening. Selv om jeg ikke hadde tid. (Og nå sitter jeg her og blogger om det, selv om jeg fremdeles ikke har tid.) Det ble ikke en like lang eller effektiv økt som i går, men 40 minutter kardio er bedre enn ingenting. Jeg jobbet opp en god puls og svette på elipsemaskinen gjennom 20 minutter, og tok deretter en gradvis nedkjøling med 20 minutter på sittende sykkel. Som ikke er det samme som en vanlig sykkel, hvor man har mulighet til å stå, men hvor pedalene er framfor deg, horisontalt, i stedet for under deg. Jeg vet ikke om den sykkelen gir veldig bedre eller dårligere treningseffekt, men den gjør det mye lettere å lese mens man tråkker. (Jeg er på slutten av boken World War Z og klarer ikke legge den fra meg. Bortsett fra akkurat nå. Såvidt. Og resten av tiden hvor jeg må gjøre ting som ikke lar seg kombinere med å lese. Akk.)
Fremdeles er jeg ambivalent til morgendagen. Værmeldingen er høyst usikker på om jeg skal æres med sol eller regn på fødselsdagen min, og jeg er ikke sikker på om det blir grillfest etter jobb eller ikke. Jeg har allerede bestemt at hvis det ikke blir grillfest på Sognsvann, så blir det yoga før jeg åpner huset mitt for gjestene, men nå har jeg også begynt å tenke at kanskje skal jeg unne meg en time med yoga uansett. Vanskelig, vanskelig. Jeg får løse problemet slik jeg alltid gjør, ved å ta det på sparket. Uansett hva det blir til, så regner jeg med at dagen blir kjempebra!
Spørsmålet er snarere: Hvordan kan jeg med god samvittighet LA VÆRE å skvise inn trening midt oppi alt dette? For, ironisk nok, det er lite som gjør meg så avslappet som å trene. Treningstimene er mitt ultimate "Treat Yo Self"- når jeg setter av tid til å bare fokusere på meg selv og å gjøre meg selv bedre og friskere.
Derfor tok jeg turen innom Colosseum etter jobb i dag også, for litt panisk desperasjonstrening. Selv om jeg ikke hadde tid. (Og nå sitter jeg her og blogger om det, selv om jeg fremdeles ikke har tid.) Det ble ikke en like lang eller effektiv økt som i går, men 40 minutter kardio er bedre enn ingenting. Jeg jobbet opp en god puls og svette på elipsemaskinen gjennom 20 minutter, og tok deretter en gradvis nedkjøling med 20 minutter på sittende sykkel. Som ikke er det samme som en vanlig sykkel, hvor man har mulighet til å stå, men hvor pedalene er framfor deg, horisontalt, i stedet for under deg. Jeg vet ikke om den sykkelen gir veldig bedre eller dårligere treningseffekt, men den gjør det mye lettere å lese mens man tråkker. (Jeg er på slutten av boken World War Z og klarer ikke legge den fra meg. Bortsett fra akkurat nå. Såvidt. Og resten av tiden hvor jeg må gjøre ting som ikke lar seg kombinere med å lese. Akk.)
Fremdeles er jeg ambivalent til morgendagen. Værmeldingen er høyst usikker på om jeg skal æres med sol eller regn på fødselsdagen min, og jeg er ikke sikker på om det blir grillfest etter jobb eller ikke. Jeg har allerede bestemt at hvis det ikke blir grillfest på Sognsvann, så blir det yoga før jeg åpner huset mitt for gjestene, men nå har jeg også begynt å tenke at kanskje skal jeg unne meg en time med yoga uansett. Vanskelig, vanskelig. Jeg får løse problemet slik jeg alltid gjør, ved å ta det på sparket. Uansett hva det blir til, så regner jeg med at dagen blir kjempebra!
Kommentarer
Legg inn en kommentar