Belønninger

Mange har sikkert lurt på om jeg kom meg opp tidsnok til spinning i dag eller ikke. (Jeg sier "mange," for jeg liker å innbille meg at jeg har en hær av folk som følger denne bloggen, men egentlig er det nok bare Hanne, Ingunn, Ingrid og et par engasjerte Elixia-instruktører. Egoet mitt hadde neppe taklet mange flere enn dette uansett.) Svaret er et imponerende JA, det gjorde jeg.

Det var ikke så mye det at jeg våknet av klokken og spratt opp, som at jeg gradvis og høyst motvillig ble vekket av mine primærbehov før alarmen i det hele tatt begynte å skrike. Først våknet jeg ugudelig tidlig av at jeg måtte på do (det er sant, folkens; jenter tisser også), og jeg løp en kjapp tur til badet uten å engang åpne øynene (ingen uhell av den grunn, bare så det er sagt). Et knapt kvarter etter dobesøket, og da fremdeles med en times tid igjen før den planlagte vekkingen, begynte sulten å gnage. Det er vanskelig å sove når man er sulten; magen gjør vondt, den lager lyder og det eneste man tenker på er sånn cirka all maten i hele verden. Derfor, etter en halvtimes tid med tanker om egg, bacon, lasagne, pizza, cheeseburger, moussaka, sjokoladekake, marsipankake, ostekake, gulrotkake, ostesmørbrød, carbonara, ostepop og milkshake, kom jeg meg opp. Frokosten ble oppvarmede rester fra gårsdagens middag, men det var greit. Jeg er en sånn som kan spise hva som helst til frokost - og tro meg, det har jeg gjort. Deretter avgårde til Colosseum. Klokken var ikke engang halv ti. Lørdag morgen. Herregud. Jeg tror aldri jeg kommer til å bli vant til dette.

Det var en god beslutning, det å tvinge meg opp og ut. For det første hadde jeg en knallbra spinningøkt, med høyt tempo, god motstand og nesten drepende intervaller. Etter at oppvarmingen var ferdig innså jeg at jeg hadde glemt håndkle, og resten av timen gikk med til å tørke svetten fra panna med en nesten like svett hånd. For jo, jeg svetter på disse timene, altså. Ingen tvil! Skikkelig herlig, også lukter jeg så godt etterpå. Som liljekonvall og fioler. Liljekonvall og fioler som har blitt spist av et villsvin og deretter kastet opp igjen. Jeg er ikke en sånn hysterisk jålejente som må dusje flere ganger om dagen, men halleluja for deodorant, i alle fall.

Den første belønningen for innsatsen var altså selve økten, med alle gode konsekvenser som følger med den. Deretter fikk jeg en belønning til, fra instruktørgærningen selv. En spinningkopp med logo fra firmaet hans, som jeg fikk beskjed om at var en magisk kopp. Hvis jeg er trøtt og sliten og drikker av den, vil treningslysten og motivasjonen komme tilbake, med ekstra energi og overskudd. Jeg har bestemt meg for at jeg skal tro på det, for hvis man tror nok på noe, så blir det sant. Hodet fungerer på en forunderlig måte, og det er ikke uten grunn at så mange placebo-medikamenter ofte har god effekt (til en viss grad). I tillegg til sin magiske, motiverende virkning, skal den også kunne holde meg ung, hvilket passer meg bra nå som jeg bare er et par uker unna nok en aldringsmarkering og dertil hørende 31-årskrise.

Min nye motivasjonskopp og ungdomskilde. Jeg blir rent bortskjemt!

Etter at timen var over og alle hadde ønsket hverandre god helg, var det duket for belønning #3. Ettersom vi var blitt beæret med overraskende fint sommervær, hadde jeg pakket badetøy for å dra til Sognsvann og tilbringe resten av dagen der. Jeg kom nesten over til motsatt side av vannet, til der hvor to flytebrygger ligger, og der fikk jeg den ene helt for meg selv. Solen varmet, bølgene skvulpet, og jeg la meg godt til rette med boken min. Etter en times tid kom et par venninner innom en tur og holdt meg med selskap, før de måtte videre for å gjøre det de egentlig hadde planlagt for denne dagen. Men det var trivelig med besøk. Det ble imidlertid ikke noe bading. Selv om himmelen var blå og sola var varm, blåste det hele tiden en ganske sterk vind. Vannet hadde en fin temperatur, men tanken på å komme opp fra vannet til en slik stram bris var ikke fryktelig fristende. Dermed er badingen utsatt nok en gang. Dette blir annen gang jeg har dratt til Sognsvann denne måneden med intensjon om å bade, men feiget ut. Neste gang MÅ jeg komme meg uti, altså. Når ble jeg så pysete, egentlig?

Mitt vakre Sognsvann. Favorittstedet om sommeren.