Noen ord fra sykesofaen

Kan man dø av forkjølelse? I så fall kan det hende jeg ikke har så lenge igjen å leve. Denne forkjølelsen
Hvis forkjølelsen var en katt og kunne snakke ...
føles i alle fall som om den prøver å ta livet av meg, og har vunnet flere slag allerede. Den vant et slag i går, da jeg tilbragte hele dagen på sofaen og ikke klarte å komme meg på svømming, som planlagt. Den vant et slag tidligere i dag, da jeg måtte dra hjem fra jobben bare få timer etter å ha krøpet meg opp og ut av huset (det fine med på jobbe på sykehus er at kollegene skjønner når de skal sende deg hjem). Til slutt vant den også et slag nå i kveld, da jeg for første gang i år måtte gå glipp av en Xycling Challenge-time.

Snufs.

Jeg snufser ikke bare fordi nesen min produserer mer væske enn man skulle tro var mulig, men vel så mye fordi jeg savner treningen min. Etter bare to dager på sofaen er jeg allerede lei, og hittil har det bare blitt verre, så det ser ikke lovende ut foreløpig. Én ting kan jeg imidlertid ikke gå glipp av, og det er avtalen jeg har med PT-Alex i morgen for å skrive ny kontrakt på flere timer. I morgen er nemlig siste dag av PT-dagene på Elixia, hvor man får rabatt på timene, så akkurat den avtalen kan jeg ikke utsette. Men det skal jeg klare. Den er ikke før utpå ettermiddagen, så jeg har hele natten, morgenen og formiddagen på meg til å bli litt bedre. Kanskje ikke bra nok til å kombinere kontraktsigneringen med en treningstime (slik jeg hadde planlagt), men i alle fall bra nok til å kunne møte opp. Det er verdt det.
Men jeg synes synd på meg selv nå, altså. Så innmari synd på meg selv. Jeg hadde endelig begynt å bli flink til å trene styrke igjen, og fått en pause fra muskelbetennelsen, og så kommer dette i stedet. Også akkurat NÅ, når jeg har en flunkende ny, superfin pulsklokke som jeg gleder meg til å bruke. Livet er ikke rettferdig. Stakkars, stakkars meg. Jeg er virkelig ikke flink til å være syk. All verdighet forsvinner som dugg for solen, her hvor jeg ligger som et slakt på sofaen og hoster, nyser, snørrer og ynker meg. Likevel er det et par småting jeg velger å være stolt over:

1. Jeg har ikke fulgt mitt vanlige mønster med å hamstre masse sykegodteri. Vanligvis er sykdom Den Store Syndsforlatelsen jeg gir meg selv når det gjelder min svakhet for søtsaker. Hvis jeg er syk, kan jeg spise så mye snop jeg bare vil uten dårlig samvittighet - men ikke denne gangen. Ikke så mye som en kjekspakke engang. Det er da noe. Jeg har faktisk blitt flinkere.
2. Jeg har vært flink til å drikke vann. I løpet av kvelden har jeg klart å tømme en hel drikkeflaske. Det er ikke egentlig i nærheten av så mye som jeg BURDE drikke, men det er mer enn hva jeg har pleid å få i meg ved tidligere sykdomsperioder.
3. Jeg har spist litt mat. Frukt, salatkylling, noen skiver loff. Stort mer trenger jeg vel ikke, når jeg ikke gjør annet enn å bare ligge her uansett. Likevel vet jeg at det ikke skader om jeg får i meg litt mer; jeg pleier å være veldig flink til å forklare pasienter (og syke venner) at det er viktig å spise når man er syk, selv om man ikke føler seg sulten, slik at kroppen har energi nok til å bli frisk igjen. Men jeg er altså ikke like flink til å følge mine egne råd. Jeg tror jeg skal dytte i meg litt mer salatkylling nå straks.

Egentlig blogger jeg jo bare når jeg faktisk har gjort noe, men ettersom det nå har gått noen dager siden sist jeg har gitt livstegn fra meg, tenkte jeg det var på sin plass å forklare hvorfor. Jeg håper imidlertid at jeg vil være tilbake igjen innen noen dager, og at neste innlegg kan handle om hvor tunge ("tunge") vekter jeg har løftet, i stedet for hvor mange pakker Kleenex (med balsam som eukalyptus-lukt) jeg har pløyet meg gjennom (2 stk siden i formiddag).
Cirka sånn føler jeg meg i dag.
Ja, også får vi håpe at jeg ikke dør, da. Det hadde vært litt kjedelig.

Kommentarer

  1. *STOOOOOR bli-frisk-NÅ-klem*

    SvarSlett
  2. God bedring! Og lykke til med å komme deg på trening i dag! :-)

    Klem

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening