Hverdagsproblemer

I går skulle jeg egentlig prøve meg på den skumle, mystiske Burlesque-dansetimen, men slik ble det altså ikke. Når halvparten av kollegene på jobb er sykemeldte, hender det at noen må jobbe overtid en gang i blant, og i går ble denne personen meg. Jeg MÅTTE strengt tatt ikke, men litt ekstra på neste lønning er alltid bra, så jeg aksepterte forslaget som ble presentert sammen med et par bedende øyne. Dermed utgikk torsdagstreningen, noe som av en eller annen grunn demotiverte meg litt for å trene i dag også, men det kunne jeg jo ikke ha noe av.

Imidlertid brøt jeg i dag tradisjonen med dobbelttime på fredager. I stedet for spinning eller yoga rett etter jobb, dro jeg i stedet til byen for å skaffe meg ny iPhone, noe jeg har ventet i flere måneder på å kunne gjøre. Det var verdt tiden, og jeg rakk likevel boksetimen med Aristo etterpå, og den timen alene er fremdeles en super treningsøkt, så jeg er ikke misfornøyd med det. Særlig ikke med tanke på at han fikk oss til å ta tusen styrkeøvelser for magen helt til slutt. Godt og vondt på samme tid.

Jeg har ikke vært så treningsmotivert denne uken som jeg vanligvis pleier å være. Flere ganger har jeg kommet hjem fra jobb, sovnet på sofaen og hatt episke kamper mot meg selv når det har vært på tide å dra meg opp igjen. Jeg har jo klart det (bortsett fra i går, men det var mest på grunn av overtiden på jobb), men det har vært ekstra slitsomt og smertefullt. Jeg vet utmerket godt at dette skyldes søvnproblematikken som sitter godt fast nå for tiden; det er unektelig et problem at jeg konsekvent ikke klarer å sovne før i 1-2-tiden om natten når jeg må stå opp litt over klokken 6 om morgenen igjen. Kroppen får ikke hvilt skikkelig og restituert seg, og dette gir dårligere treningsresultater samt en mer sliten og mindre motivert Vero. Søvnproblematikken henger sammen med depresjonen, og kommer og går i perioder, uten at jeg ennå har klart å finne ut hvordan jeg kan fikse det. Det spiller ingen rolle om jeg legger meg kl 22 eller ved midnatt, søvnen kommer uansett ikke før litt utpå natten. Jeg får bare håpe denne runden snart er over, før jeg eventuelt sliter meg selv helt ut.

Likevel, i en lang og tung hverdag med underbemanning på jobb, muskelbetennelse, halebensmerter og søvnreduksjon, forblir treningsøktene ukas ubestridte høydepunkter. Hvis det ikke hadde vært for treningen, hadde jeg ikke gjort noe annet etter jobb enn å ligge på sofaen og se på TV, spille xbox eller slumre. Man kan vel si at det er treningen som gir meg følelsen av at jeg lever, og det er ikke verst, bare det.

Kommentarer

  1. Har du og psykologen din vurdert sove/innsovningspiller? Kanskje det kunne vært positivt? Ser jo for meg at dårlig søvn gir mer depresjon som gir mer søvnproblemer osv. Ser jo for meg at god søvn til rett tid vil være bra for både kropp og sinn?

    Også kan man kanskje håpe at vårsol og lysere tider hjelper litt!

    Heia Vero!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening