En rolig fredag

For å gjøre livet mer spennende for alle, kommer denne ukens fredagsblogging på en lørdag. Innen nå har sikkert alle trofaste følgere anslått at jeg feiget ut fra trening i går, men dengang ei. Fredagsprogrammet var riktig nok noe amputert i forhold til ellers, men ikke borte. Langt der i fra:

Samvittigheten min måtte ta en støyt idet jeg besluttet å ikke dra på boksing i dag. Delvis på grunn av støle, verkende muskler, delvis på grunn av kveldsplaner. Jeg følte meg som en desertør da jeg forlot Colosseum mens jeg gløttet inn mot salen hvor oppvarmingen til boksetimen nettopp var begynt. Der skulle jeg egentlig vært, men i stedet var jeg altså på vei hjem. Det føltes så feil, så feil, men jeg skal ta det igjen neste fredag.

Det jeg derimot faktisk fikk gjort, var noen styrkeøvelser etterfulgt av en time yoga. Min idé om en "rolig" fredag, altså. Igjen gjorde jeg den tabben å tenke at yoga var en lugn og lite krevende time  - en naturlig tanke når jeg ikke har vært der på to uker og nok en gang har klart å fortrenge hvor tungt det faktisk kan være. For hva er vel yoga, om ikke statisk styrketrening på sitt beste/verste? Her knøler og presser man seg inn i de mest absurde stillinger, hele tiden med fokus på å bare puste gjennom nesen, og så skal man holde disse stillingene i en evighet hvor hvert sekund river og skjærer i armer og ben - hvis man er så heldig/dyktig at man klarer å komme inn i stillingen, da. Jeg klarer jo de fleste sånn passe greit, men det er fremdeles enkelte som bare ikke går. Skulderstående, for eksempel. Klin umulig. Den hvor den ene armen skal under det ene benet, den andre armen på tvers over ryggen, og så skal hendene liksom møtes. Ikke sjans (men jeg innbiller meg at jeg kommer bittelitt nærmere for hver gang). I tillegg en øvelse som var ny for meg denne gangen, hvor vi skulle stå på alle fire, så løfte det ene benet fram og legge det på overarmen. Hæ? Hvordan er det overhodet mulig? Det ER tydeligvis mulig, for jeg så andre gjøre det, men jeg så (heldigvis) også mange andre som var like forvillede som meg, så jeg var ikke alene i min håpløshet. Jeg prøvde, da. Et par forsiktige, spinkle forsøk som gjorde meg oppmerksom på at jeg slettes ikke var sterk nok til dette, særlig ikke såpass langt uti timen hvor jeg allerede var ganske så sliten. Så jo, yoga er ganske tøffe saker, altså. Slettes ikke bare øvelser for smidighet. Jeg er ganske fleksibel, i alle fall i underekstremitetene, men fleksibiliteten min alene hjelper meg i grunn ganske lite - det er musklene som får kjørt seg.

En rolig fredag, altså. Jajamennsann. Noen bør kanskje få meg lagt inn på psykiatrisk avdeling snart.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening