Unnskyldninger

Det er lett å komme med unnskyldninger for å ikke dra på trening. Så latterlig lett! Jeg har hatt mange kreative unnskyldninger opp gjennom årene, men nå har jeg endelig lært meg å se dem for det de faktisk er: Unnskyldninger. Jeg ville ikke egentlig trene, så jeg fant unnskyldninger for å la være. At enkelte av dem falt på sin egen urimelighet valgte jeg å totalt ignorere. Kongen av dårlige unnskyldninger kom snikende i dag, men jeg feiet den brutalt vekk med å kjøre på med dobbel treningsøkt i stedet. Mer enn dobbelt, faktisk. Først 25 minutter på tredemølla (geriljaintervallene som PT-Alex har lært meg har fantastisk effekt), deretter en time med spinning (som jeg nesten droppet), og til slutt en time med boksing (som jeg egentlig hadde bestemt meg for å droppe, men tok likevel for å ikke gi Unnskyldningene noe som helst overtak).

Jeg var litt sliten allerede da spinningen begynte, og sa til meg selv at jeg skulle ta det litt rolig. Det klarte jeg - jeg tok det LITT rolig. Samtidig tok jeg nok i mer enn jeg hadde planlagt, men det er jo bare bra. Sånn helt på tampen bestemte jeg meg for å dra på boksetimen som jeg egentlig hadde overtalt meg selv til å droppe, og ruslet inn i salen med betraktelig mindre energi enn de andre som var der (føltes det som, i alle fall). Også her tok jeg det nok litt roligere enn jeg ellers ville gjort, men jeg daffet ikke, og fikk en svært god treningsøkt. Etterpå kunne jeg dra hjem med kjempegod samvittighet, etter å ha blitt ønsket god helg av både Bjørn og Mester Aristo. "Champ," det er det Mester Aristo kaller meg. Jeg har ikke hørt ham kalle noen andre det, og det gjør at jeg føler meg spesiell. Så tenker jeg at jeg er kanskje litt spesiell også; alle andre som dukker opp jevnlig på disse timene er jo sånne superspreke folk, mens jeg er den eneste bolla som kommer tilbake igjen og igjen. Jeg skiller meg unektelig litt ut ved siden av alle de andre, uten at det trenger å være udelt negativt.

Men tilbake til disse unnskyldningene. Jeg føler det er på tide jeg tar et oppgjør med dem. De har dominert alt for mange av mine tidligere forsøk på å komme i gang med trening, og nå er det på tide at de henges ut, til spott og spe for andre som eventuelt har møtt på noen av de samme. Jeg presenterer derfor:

Topp 10 Unnskyldninger for å ikke dra på trening

1. Det er så kjipt vær, jeg vil ikke gå ut.
2. Det er så fint vær, jeg vil ikke kaste bort dagen på et treningsstudio (men å sitte inne i stua i stedet og se på TV, det er greit, altså).
3. Det er så stress å pakke treningstøy.
4. Jeg orker ikke i dag, gjør det i morgen i stedet.
5. Jeg har ikke tid, det er så mye annet som skjer den dagen. Og den neste. Og den neste.
6. Jeg må bare komme i litt bedre form først. (LOL)
7. Jeg er sliten etter å ha vært på jobb hele dagen.
8. Det er jo helg, da fortjener jeg å slappe av.
9. Jeg liker ikke å trene sammen med andre, da blir jeg så selvbevisst.
10. Det er så kjedelig å trene alene, da mister jeg motivasjonen.

Legg spesielt merke til hvordan enkelte av de punktene motsier hverandre, slik at jeg med en kombinasjon av disse har helgardert meg mot å noen gang gjøre noe som helst. Smart! Ja, noen ganger har jeg rett og slett vært for smart for mitt eget beste. Det er det heldigvis en slutt på nå. Nå ser jeg hva som har foregått, og nå har jeg rustet meg med argumenter mot hvert eneste punkt på lista.

Har du også noen tomme unnskyldninger som du ofte faller tilbake på? I så fall er det kanskje på tide å skyte dem ned. Denne helga er en flott tid å gjøre det på. :)

God helg!