Påske-PT
Det var i befriende tomme omgivelser PT-Alex og jeg kunne ha timen vår i dag. Det merkes at det er påskeferie, og det kunne vi begge sette pris på. Herlig med litt ekstra tumleplass en gang i blant, både i salene og i garderoben.
Det vanket ny personlig løperekord i dag. PT-Alex har blitt veldig gira på å få meg på tredemølla etter at jeg begynte å oppnå så gode resultater, og jeg kan absolutt forstå engasjementet. Vi er på samme side der, tror jeg, for jeg synes også det er gøy å se hvordan jeg nå kan løpe både raskere og lengre enn jeg kunne for bare et par måneder siden. Det var faktisk intet mindre enn to løperekorder jeg tok i dag.
Først holdt jeg ut i et helt minutt på hastighet 11, og det til og med på 1% bakke. Jeg hørte at PT-Alex trykket på noen knapper på maskinen, men valgte å ikke se på og i stedet bare fokusere på å ikke dø, så da han avslørte hvilket nivå han hadde dyttet meg opp til, ble jeg mildt sagt overrasket. Positivt overrasket, såklart.
Den andre rekorden kom til slutt, da vi skiftet fra pyramide- til geriljaintervaller. Der kjørte vi en rekke 20-sekundersintervaller på stadig økende hastighet, og etter nest siste intervall var jeg både kvalm og svimmel og trengte en ekstra lang pause for å ikke gå i bakken. Så kjørte vi på med de siste 20 sekundene, som ble til 30, og denne gang på hastighet 12,3. Au. Så vondt, men så effektivt!
Så rekorden er altså nå ett minutt på 11, og et halvt minutt på 12,3. Det er jeg egentlig veldig fornøyd med. Hvem skulle trodd at jeg kunne bli så flink til å løpe? Ikke jeg, i alle fall!
Totalt ble det en halvtime på mølla, før vi beveget oss videre til styrkeøvelser. Den gode nyheten er at muskelbetennelsen synes å ha roet seg nå, så jeg klarte faktisk å gjøre styrkeøvelser for overkroppen. Ikke så mange som gikk direkte på skulder- og brystmusklene, men langt mer enn før, og det var skikkelig digg selv om det også tidvis var ganske jævlig.
Dette konkluderer 9 treningsdager på rad. Jeg sier ikke at jeg prøver å gå for en ny 30 Days Challenge ellerno, men jeg har planer for morgendagen også. Jeg venter imidlertid med å skryte til etter at jeg faktisk har gjennomført, for man vet jo aldri. Plutselig oppdager kanskje kroppen at jeg har påskeferie og bestemmer seg for å kortslutte på sofaen - og det har den jo strengt tatt fortjent, dersom den skulle føle for det. ;-)
Det vanket ny personlig løperekord i dag. PT-Alex har blitt veldig gira på å få meg på tredemølla etter at jeg begynte å oppnå så gode resultater, og jeg kan absolutt forstå engasjementet. Vi er på samme side der, tror jeg, for jeg synes også det er gøy å se hvordan jeg nå kan løpe både raskere og lengre enn jeg kunne for bare et par måneder siden. Det var faktisk intet mindre enn to løperekorder jeg tok i dag.
Først holdt jeg ut i et helt minutt på hastighet 11, og det til og med på 1% bakke. Jeg hørte at PT-Alex trykket på noen knapper på maskinen, men valgte å ikke se på og i stedet bare fokusere på å ikke dø, så da han avslørte hvilket nivå han hadde dyttet meg opp til, ble jeg mildt sagt overrasket. Positivt overrasket, såklart.
Den andre rekorden kom til slutt, da vi skiftet fra pyramide- til geriljaintervaller. Der kjørte vi en rekke 20-sekundersintervaller på stadig økende hastighet, og etter nest siste intervall var jeg både kvalm og svimmel og trengte en ekstra lang pause for å ikke gå i bakken. Så kjørte vi på med de siste 20 sekundene, som ble til 30, og denne gang på hastighet 12,3. Au. Så vondt, men så effektivt!
Så rekorden er altså nå ett minutt på 11, og et halvt minutt på 12,3. Det er jeg egentlig veldig fornøyd med. Hvem skulle trodd at jeg kunne bli så flink til å løpe? Ikke jeg, i alle fall!
Totalt ble det en halvtime på mølla, før vi beveget oss videre til styrkeøvelser. Den gode nyheten er at muskelbetennelsen synes å ha roet seg nå, så jeg klarte faktisk å gjøre styrkeøvelser for overkroppen. Ikke så mange som gikk direkte på skulder- og brystmusklene, men langt mer enn før, og det var skikkelig digg selv om det også tidvis var ganske jævlig.
Dette konkluderer 9 treningsdager på rad. Jeg sier ikke at jeg prøver å gå for en ny 30 Days Challenge ellerno, men jeg har planer for morgendagen også. Jeg venter imidlertid med å skryte til etter at jeg faktisk har gjennomført, for man vet jo aldri. Plutselig oppdager kanskje kroppen at jeg har påskeferie og bestemmer seg for å kortslutte på sofaen - og det har den jo strengt tatt fortjent, dersom den skulle føle for det. ;-)
Og hva sa PT-Alex om at du har klart godtestreiken helt til påske? Hvis han ikke var imponert over det så får du løfte han opp å riste på han litt etter påske (er sikker på at du er sterk nok til det ;-))
SvarSlett