Om å være flink
Det er egentlig litt galskap å kjøre så lang treningsøkt på fredager. Etter en hel arbeidsuke er vel ikke energinivået på topp - nettopp av denne grunnen er Xycling Challenge-timene til Kjekke-Jonas lagt til mandager. Likevel klarer jeg, på en eller annen måte, å dra fra jobb, ta en 20-30 minutters oppvarming på tredemølle eller elipsemaskin, delta på vekselvis en time spinning eller en time yoga, og deretter delta på en time med kickboksing. På en fredag. I stedet for å dra hjem og slappe av på sofaen, slik som folk flest kanskje gjør.
Men jeg liker det. Det å kjøre en lang, god treningsøkt på fredager gjør at jeg går inn i helgen med så god samvittighet som overhodet mulig. Det gjør at jeg ikke føler det er noen krise dersom jeg av diverse årsaker ikke skulle komme meg på trening på lørdag eller søndag. Jeg føler at jeg virkelig har fortjent helg, og det er en ganske ålreit følelse.
Etter de 2+ timene med trening i går (elipsemaskin, yoga, boksing), sitter jeg i dag med nettopp den følelsen. God samvittighet. Jeg har vært flink. Det er jo veldig viktig for meg å være flink, og jeg har ofte ganske strenge krav til hva jeg må gjøre for at det regnes som flinkt nok. For eksempel telles ikke det å ta et par styrkeøvelser før leggetid som ordentlig trening, eller det å danse litt zumba hjemme i stua etter en youtube-video. Det er godt over et år siden jeg tenkte "pokker, jeg glemte å dra på trening i dag, jeg får ta noen sit-ups hjemme i stedet." Det er ikke bra nok. Ikke i nærheten. Flink pike-syndromet er nådeløst, og jo flinkere jeg blir, desto mindre nåde gir jeg meg selv. Er ikke det litt rart?
Derfor trenger jeg av og til å stoppe opp og si til meg selv at jeg ER flink. Selv om jeg ikke har vært på trening seks eller syv dager denne uka. Selv om jeg ikke var oppe i makspuls denne dagen. Selv om jeg spiste burger til middag. Selv om jeg "bare" dro på én time i stedet for to. Jeg trenger å bli flinkere (haha!) til å tenke på det jeg faktisk har gjort, i stedet for det jeg IKKE har gjort. Også må jeg huske hvert eneste kompliment en instruktør og PT-Alex noen gang har gitt meg. Det begynner å bli noen. Så sent som i går, på boksingen, fikk jeg kompliment av Mester Aristo for teknikken min mens jeg dælja løs på en punchbag (noe som minner meg på at jeg må kjøpe boksehansker snart, for de felleshanskene er så fulle av sur, gammel svette fra diverse folk at jeg føler for å bade i desinfeksjon etter å ha brukt dem). Komplimentene er en av mine største drivere; de sier at jeg er flink. Jeg liker å være flink. Jeg MÅ være flink.
Flinkheten ligger like mye i det mentale, altså. For å roe alle bekymrede pannefurer der ute, så er jeg ikke i ferd med å bli en sånn "denne uka må jeg presse meg til det og det nivået ellers hater jeg meg selv"-gærning. Langt derifra. Flinkheten jeg jobber med handler vel så mye om å like det jeg gjør. Jeg er flink når jeg klarer å løpe i 20 sekunder på hastighet 12.5, men jeg er også flink når jeg gleder meg til å trene, og drar fordi jeg har lyst og ikke (bare) fordi jeg burde. Senere i dag skal jeg på svømming, og jeg føler meg flink fordi jeg gleder meg til det.
Dette ble veldig mye tenking. Nesten filosofisk. Kjedelig. Noen ganger løper tankene av gårde på eget initiativ, og jeg kan bare beklage. Jeg kompenserer med et bilde av en smilende skilpadde:
Men jeg liker det. Det å kjøre en lang, god treningsøkt på fredager gjør at jeg går inn i helgen med så god samvittighet som overhodet mulig. Det gjør at jeg ikke føler det er noen krise dersom jeg av diverse årsaker ikke skulle komme meg på trening på lørdag eller søndag. Jeg føler at jeg virkelig har fortjent helg, og det er en ganske ålreit følelse.
Etter de 2+ timene med trening i går (elipsemaskin, yoga, boksing), sitter jeg i dag med nettopp den følelsen. God samvittighet. Jeg har vært flink. Det er jo veldig viktig for meg å være flink, og jeg har ofte ganske strenge krav til hva jeg må gjøre for at det regnes som flinkt nok. For eksempel telles ikke det å ta et par styrkeøvelser før leggetid som ordentlig trening, eller det å danse litt zumba hjemme i stua etter en youtube-video. Det er godt over et år siden jeg tenkte "pokker, jeg glemte å dra på trening i dag, jeg får ta noen sit-ups hjemme i stedet." Det er ikke bra nok. Ikke i nærheten. Flink pike-syndromet er nådeløst, og jo flinkere jeg blir, desto mindre nåde gir jeg meg selv. Er ikke det litt rart?
Derfor trenger jeg av og til å stoppe opp og si til meg selv at jeg ER flink. Selv om jeg ikke har vært på trening seks eller syv dager denne uka. Selv om jeg ikke var oppe i makspuls denne dagen. Selv om jeg spiste burger til middag. Selv om jeg "bare" dro på én time i stedet for to. Jeg trenger å bli flinkere (haha!) til å tenke på det jeg faktisk har gjort, i stedet for det jeg IKKE har gjort. Også må jeg huske hvert eneste kompliment en instruktør og PT-Alex noen gang har gitt meg. Det begynner å bli noen. Så sent som i går, på boksingen, fikk jeg kompliment av Mester Aristo for teknikken min mens jeg dælja løs på en punchbag (noe som minner meg på at jeg må kjøpe boksehansker snart, for de felleshanskene er så fulle av sur, gammel svette fra diverse folk at jeg føler for å bade i desinfeksjon etter å ha brukt dem). Komplimentene er en av mine største drivere; de sier at jeg er flink. Jeg liker å være flink. Jeg MÅ være flink.
Flinkheten ligger like mye i det mentale, altså. For å roe alle bekymrede pannefurer der ute, så er jeg ikke i ferd med å bli en sånn "denne uka må jeg presse meg til det og det nivået ellers hater jeg meg selv"-gærning. Langt derifra. Flinkheten jeg jobber med handler vel så mye om å like det jeg gjør. Jeg er flink når jeg klarer å løpe i 20 sekunder på hastighet 12.5, men jeg er også flink når jeg gleder meg til å trene, og drar fordi jeg har lyst og ikke (bare) fordi jeg burde. Senere i dag skal jeg på svømming, og jeg føler meg flink fordi jeg gleder meg til det.
Dette ble veldig mye tenking. Nesten filosofisk. Kjedelig. Noen ganger løper tankene av gårde på eget initiativ, og jeg kan bare beklage. Jeg kompenserer med et bilde av en smilende skilpadde:
 |
| God helg! |
Kommentarer
Legg inn en kommentar