Morgenstress

Jeg har i noen måneder nå hatt en lånetelefon, ettersom min kjære iPhone så frekt ble stjålet i fjor høst. Denne lånetelefonen er av verste kvalitet i utgangspunktet (Samsung, æsj), og når man legger til at den er tusen år gammel (første generasjons smarttelefon), bør det ikke komme overraskende at den nå og da ypper seg og lager trøbbel. Jeg har ikke vekkerklokke, og har i mange år nå brukt mobil til vekking, og denne Samsungen er direkte årsak til at jeg har forsovet meg fra jobb mer enn én gang, når den bestemmer seg for å bare drite i å vekke meg. Nylig har den også begynt å nekte meg å lese meldinger jeg får, og det er jo litt slitsomt. Heldigvis har jeg bestilt ny, ordentlig mobil (iPhone 4s), som med litt flaks vil komme innen onsdag neste uke, og da blir alt så mye bedre.

Det ble en lengre digresjon enn jeg tenkte. Egentlig skulle jeg bare sette bakgrunnen for hvorfor det ble litt stress i dag morges. Jeg skulle jo på spinning med Jan Tore kl 10:30, og hadde satt alarmen til å vekke meg ca halvannen time før, slik at jeg ville få god tid til frokost. Jeg våknet imidlertid av meg selv, og fremdeles halvveis i drømmen tenkte jeg "så rart at jeg har våknet så tidlig, alarmen har ikke ringt så klokka kan jo ikke være mer enn ni engang," og fikk brått den paniske følelsen av at noe ikke var helt som det skulle. Jeg snudde meg rundt og tittet på telefonen, som fortalte meg at den hadde gitt blaffen i å vekke meg for en time siden, slik den egentlig skulle gjøre. Klokken var 09:50, og det var sånn omtrent da jeg burde være på vei ut døra for å rekke timen med passe margin. Aldri før har jeg vel vært kjappere opp av senga, på med klærne og ute av døra. Heldigvis var treningssekken ferdig pakket, så jeg kunne bare slenge den på ryggen og løpe.

Jeg løp ikke, da. Jeg var litt sent ute, men ikke sånn at det var full krise, og jeg rakk timen helt fint. En time spinning på tom mage var imidlertid en interessant opplevelse. Jeg følte meg kanskje en smule svakere enn jeg ellers ville gjort, men jeg fullførte i alle fall med stil. Jan Tore var nådeløs med oss i dag også, og med tanke på at jeg skal tilbringe resten av ettermiddagen og kvelden på ræva i en sofa, så var det helt greit. Etter den noe stressede starten på dagen var dessuten en times trening bemerkelsesverdig avslappende. Jeg var akkurat der jeg skulle være, og i en hel time kunne jeg bare sitte der og tråkke og svette og ikke tenke på noe annet enn at kroppen min ble enda sterkere og sprekere.

Det må også nevnes at selv om trening på tom mage ikke er kjempedigg, så er frokost etter trening ganske magisk. Frokosten jeg spiste da jeg kom hjem etterpå var kanskje den beste frokosten jeg har smakt i mitt liv. Så det er aldri så ille at det ikke er godt for noe.