Gisp!

Herregud, spinning, altså. Hvis du gjør det riktig, så er det så utrolig latterlig god trening. I dag gjorde jeg det veldig riktig, tror jeg. Mens yndlingsinstruktør Jan Tore skviste siste dråpe av energi ut av en stappfull spinningsal, jobbet jeg ræva av meg for å holde trinn med rytmen i musikken og samtidig hele tiden skru motstanden litt opp, slik jeg fikk beskjed om.

Jæven hårrå, som vi sier på godt trøndersk. Jeg er ikke en svettegris; de fleste har fått med seg nå at det skal litt til før jeg begynner å svette, og jeg klarer aldri å få den der skikkelig rennende svettegreia som så mange andre er så heldige å få. Men i dag, altså. I dag var t-skjorta fuktig helt øverst på ryggen. Faktisk. Håndkleet ble også litt fuktig mot slutten av timen, og jeg er så utrolig fornøyd med dette at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal uttrykke det. Små perler av svette rant også nedover ansiktet, og det føltes som om det var alt for lite oksygen tilgjengelig. Perfekt!

Jeg tror jeg begynner å like denne greia med å trene litt tidlig på dagen i helgene. Det gir så mye energi til alt som kommer etterpå. Nå har jeg for eksempel nettopp prøvd ut en ny kakeoppskrift, som jeg skal ta med til noen testkaniner på rollespillkveld. Litt belønning for god innsats må man vel kunne unne seg på en lørdag? ;)