Ny uke, ny stolthet

Da Kjekke-Jonas rundet av dagens spinningtime, fikk vi beskjed om at vi måtte huske å være stolte over dagens innsats når vi forlot salen. Han minnet oss på at selv om vi var rutinerte og trente regelmessig, var det viktig å ikke ta treningen for gitt, slik at motivasjonen ikke glipper. Dette var kloke ord, tyktes det meg, så jeg deler dem derfor videre. Vær stolte når dere har fullført en god treningsøkt, folkens, og husk den følelsen. Den er viktig. Ellerno.

Jeg er i alle fall dugelig stolt over dagens innsats, hvor jeg faktisk klarte å svette en hel del (til meg å være). Jeg har generelt blitt flinkere til å ha på mer motstand, så det kan jo ha noe med saken å gjøre. I forkant av spinningtimen brukte jeg snaue åtte minutter på tredemølla, og i dag satte jeg opp hastigheten, dere! Oooooh. I dag løp jeg i omtrent 20 sekunder på hastighet 13, og DET var litt sinnssykt, syntes jeg. Jeg klarte også å holde hastighet 10 i over et minutt, noe som også egentlig er temmelig sinnssykt. Aldri i verden om det hadde vært aktuelt for et år siden. Eller et halvår. Eller bare en måned, faktisk. Det er strengt tatt ikke mer enn en måned siden jeg presset meg opp på tosifret og var kjempestolt over at jeg klarte å holde den i et halvt minutt, så der ser man hvor god effekt intense, korte intervaller kan ha. Utrolig. Dette er nesten litt som magi, det.

I morgen venter en ny time med PT-Alex, og dermed kan jeg trygt si at treningsuken er godt i gang. Det føler jeg at jeg trenger, etter hele to dager uten trening (gisp!). Til gjengjeld hadde jeg i helga en veldig hyggelig tur i vinterskogen med superkoselige mennesker rundt bålet, og i stedet for trening fikk jeg masse frisk luft, og det er sikkert ikke så gæli, det heller. :)

(En av de andre faste spinningdamene i salene kommenterte forøvrig i dag at jeg burde skaffe meg sykkelsko, siden jeg er der så ofte. Hun sa at hun hadde ment å anbefale meg det flere ganger tidligere, men det var først i dag vi havnet ved siden av hverandre i garderoben. Varme anbefalinger om sykkelsko har nå blitt så mange, at jeg nesten føler at jeg ikke har noe valg. Jeg får se når neste lønning kommer, da. Og uansett så var det veldig hyggelig å bli lagt merke til. Elixia har blitt mitt Cheers.)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening