Når kaos faller til orden

Av og til, sånn ca én av ti ganger i mitt tilfelle, løser ting seg på en overraskende god måte. I dag opplevde jeg denne ene av de ti gangene.

Husker du hvordan jeg bekymret meg i går over dagens PT-time? Ingen grunn til bekymring; The Powers That Be tok seg av saken. Her er det som skjedde, i korte drag (merk at det som for meg er "kort" vanligvis er "langt" for normale mennesker):

Jeg møtte opp til avtalt tid, var et par minutter tidlig ute og startet på oppvarmingen. I mellomtiden stakk PT-Alex av med en annen jente(!). Jeg var dypt såret og vonbroten, sjokkert og forferdet, og følte meg forrådt. Neida, ikke egentlig, men det hadde jo gjort både livet mitt og bloggen litt mer interessant. Egentlig følte jeg meg bare dum, for jeg tenkte at jeg måtte ha husket feil dag eller klokkeslett for timen, og jeg himlet med øynene over meg selv mens jeg klatret tilbake opp på elipsemaskinen, ettersom jeg da plutselig ikke hadde noe bedre å ta meg til. Jeg vurderte mine muligheter, ettersom det ikke gikk noen gruppetimer akkurat da som jeg kunne slenge meg med på i stedet, og det var nære på at jeg bare dro hjem. Men så var jeg nå engang der, og det følte jeg at jeg burde utnytte, så jeg benyttet anledningen til å herje litt rundt på elipsemaskin, litt på tredemølle (sprang mange intervaller på det som for meg er høyhastighetstempo, og for andre mennesker er lett jogging) og bittelitt på et styrkeapparat. Mot slutten av timen fikk jeg øye på PT-Alex igjen, og litt flau gikk jeg bort og spurte om han kunne sjekke når jeg hadde time for jeg hadde visst klart å glemme det. Han sjekket. Han så forvirret ut, og sjekket igjen. Jeg hadde ikke husket feil, viste det seg. Den jenta han hadde stukket av med da timen min skulle begynt, skulle egentlig hatt sin time etter meg. Kanskje får vi aldri vite hvorfor hun møtte opp en time før tiden, men slik ble det altså. Jeg sa at jeg sikkert kunne ha timen min da i stedet, for jeg var jo der fremdeles, men ettersom jeg hadde brukt tiden fram til da på å trene på egenhånd, syntes PT-Alex det ville være bedre å ta den i morgen i stedet, så da avtalte vi det.

Dermed slapp jeg altså terrortrening dagen etter den harde, lange spinningøkten, men for å være ærlig var bekymringen min ubegrunnet, for jeg har ikke vært støl i dag i det hele tatt, så det hadde nok gått helt fint. Men jeg tjente en PT-time på det; på grunn av klusset med tidspunktet får jeg morgendagens time gratis. Hurra! Det er sjeldent at noe går bra for meg, og enda sjeldnere at noe løser seg med enda bedre resultat enn forventet, men i dag skjedde det altså. Wow. Jeg er imponert, og litt målløs.

Og forøvrig avsluttet jeg dagen med en halvtime jazzdans - bare fordi det er morsomt.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening