Fast inventar
Vi har kommet til den dagen hvor jeg innser at jeg og min venninne har blitt mer eller mindre fast inventar på fredagenes boksetimer. Dette innså jeg i dag, i begynnelsen av timen. Venninnen min var litt forsinket, og da Mester Aristo gikk runden for å samle inn billettene, spurte han meg hvor jeg hadde gjort av partneren min. Jeg svarte at hun kom snart, og han nikket fornøyd (tror jeg). Jeg tenker at man har fått en ganske fast rutine når treneren kjenner en igjen. Alternativt har man bare gjort et eksepsjonelt godt inntrykk. Eller, i verste fall, et eksepsjonelt dårlig. Jeg håper det ikke er det siste.
Jeg liker godt at det alltid er noe variasjon i boksetimene. Jeg vet aldri helt nøyaktig hva jeg går til, annet enn at de vil involvere slag og spark i en eller annen form, og det er aldri samme treningstime to ganger. Det gir både mer variert og mer interessant trening, og er nok noe av trekkplasteret til denne timen som strengt tatt er forholdsvis tung (hvis man tillater det), i tillegg til at Mester Aristo er en utrolig bra instruktør.
I tillegg liker jeg boksing fordi det nå er i ferd med å bli kanskje den eneste tingen jeg har til felles med faren min. Pappa har to barn, og jeg er ikke favoritten. Vi har egentlig ganske lite kontakt, og når vi prates på telefon eller Skype føler jeg ofte at jeg ikke helt vet hva jeg skal snakke om. Han er sportsidiot (spesielt boksing, som han selv drev med i sine yngre dager, og fotball), mens jeg er en nerd. Han har aldri skjønt mine nerdeinteresser, og lot seg aldri imponere over at jeg kom hjem fra skolen med toppkarakter i språklige og litterære fag. Men nå som jeg trener boksing, har jeg endelig noe konkret jeg kan snakke med ham om. Enn det; jeg hadde aldri trodd at trening skulle kunne påvirke så mange aspekter av livet mitt. Jeg blir bare mer og mer glad i denne galskapen.
Dagens boksetime ble etterfulgt av 20 minutter på tredemølla. Jeg fortsetter å presse meg på 4x1 minutt intervall på hastighet 9+, hvor jeg øker tempoet bittelitt for hver runde. I dag avsluttet jeg også med en femte intervall, i 30 sekunder på hastighet 10. Mitt neste mål er å klare å holde ut i et helt minutt på den siste intervallen. Det hadde vært tøft.
Jeg liker godt at det alltid er noe variasjon i boksetimene. Jeg vet aldri helt nøyaktig hva jeg går til, annet enn at de vil involvere slag og spark i en eller annen form, og det er aldri samme treningstime to ganger. Det gir både mer variert og mer interessant trening, og er nok noe av trekkplasteret til denne timen som strengt tatt er forholdsvis tung (hvis man tillater det), i tillegg til at Mester Aristo er en utrolig bra instruktør.
I tillegg liker jeg boksing fordi det nå er i ferd med å bli kanskje den eneste tingen jeg har til felles med faren min. Pappa har to barn, og jeg er ikke favoritten. Vi har egentlig ganske lite kontakt, og når vi prates på telefon eller Skype føler jeg ofte at jeg ikke helt vet hva jeg skal snakke om. Han er sportsidiot (spesielt boksing, som han selv drev med i sine yngre dager, og fotball), mens jeg er en nerd. Han har aldri skjønt mine nerdeinteresser, og lot seg aldri imponere over at jeg kom hjem fra skolen med toppkarakter i språklige og litterære fag. Men nå som jeg trener boksing, har jeg endelig noe konkret jeg kan snakke med ham om. Enn det; jeg hadde aldri trodd at trening skulle kunne påvirke så mange aspekter av livet mitt. Jeg blir bare mer og mer glad i denne galskapen.
Dagens boksetime ble etterfulgt av 20 minutter på tredemølla. Jeg fortsetter å presse meg på 4x1 minutt intervall på hastighet 9+, hvor jeg øker tempoet bittelitt for hver runde. I dag avsluttet jeg også med en femte intervall, i 30 sekunder på hastighet 10. Mitt neste mål er å klare å holde ut i et helt minutt på den siste intervallen. Det hadde vært tøft.
Kommentarer
Legg inn en kommentar