Endelig fredag

Endelig fredag, og endelig helg. I desember presterer ukedagene det magiske kunststykket å gå veldig sakte og veldig raskt samtidig. Fredagen kan liksom ikke komme fort nok, for jobb er kjedelig og ingenting er mer hellig enn lørdag- og søndagsmorgenene hvor jeg kan sove lenge. Samtidig går desemberdagene alt for fort, helgedager såvel som ukedager, for det er så mye som skal gjøres og det blir aldri nok tid. Aldri.

Likevel tar jeg meg tid til å vedlikeholde mine gode og nå nokså veletablerte treningsrutiner. I dag vedlikeholdt jeg en god, gammel tradisjon med først litt oppvarming på elipsemaskinen, deretter en time yoga og til slutt en time kickboksing. Det er lite som slår den triumferende følelsen av seier og god samvittighet som når Mester Aristo driller oss drithardt på styrkeøvelser de siste minuttene av timen, og så endelig roper "God helg!" og slipper oss ut for å spise usunn fredagskosemat med (nesten) god samvittighet.

Denne gangen var jeg imidlertid litt mer frampå med sparkingen og litt mer forsiktig med boksingen. Håndleddet er fremdeles ikke helt bra, så jeg tok ingen sjanser og delte ut ganske svake og pysete slag mot punchingbagen. Ettersom PT-Alex ikke ville la meg bokse for bare et par dager siden, tror jeg det var lurt. Jeg håper imidlertid jeg vil kunne ta i litt mer neste fredag.

Kveldens videre plan blir sofaen og TV-serier. Egentlig hadde jeg småplaner om å møte noen på en karaokebar, men ettersom min støttekontakt ikke svarer på meldingene, tør jeg ikke sjanse på å bare dukke opp og kanskje ikke finne noen kjentfolk der, så da er min indre sofagris mer enn villig til å satse på plan B. Plan C vil bli å sove. Jeg tror kanskje plan C vil bli aktuell raskere enn forventet. Trening hjelper utvilsomt på søvnproblemene mine; jeg sover mye bedre nå enn jeg pleide å gjøre. Hurra!