Tilbake til Power
Jeg kan ikke lenger huske sist jeg var på en av disse fabelaktige Power-timene, så da sjansen bød seg i dag, grep jeg den kjapt og hardt. Onsdager har vært travle dager for meg gjennom hele høsten, mye takket være min idiotiske beslutning om å være fulltidsstudent ved siden av fulltidsjobben, men nå som eksamensperioden lurer rundt svingen er forelesninger og ettermiddagsseminarer over for denne gang, og jeg har fått tilbake fritiden etter jobb disse dagene.
Det er altså lenge siden jeg har vært på en av disse timene, og noe overivrig i min forberedelse glemte jeg en relevant ting: Dette er utholdende styrketrening med mange repetisjoner - altså ikke en time hvor jeg skal lasse på med det tyngste jeg klarer. Noen som husker et tidligere innlegg hvor jeg skrøt skamløst over at jeg nå var gått over til bare oransje og lilla vektlodd, og hadde sagt farvel til de gule og grønne? Trololo. I dag ønsket jeg de grønne velkommen tilbake i varmen, og de lilla fikk ligge i fred og ro på gulvet. Det føltes litt som et aldri så lite nederlag, men jeg trøstet meg med at vi gjorde nå ganske mange repetisjoner, da.
Jeg tror likevel at jeg hadde litt tyngre vekter på noen av øvelsene enn sist gang jeg var på denne timen, så litt sterkere har jeg nok blitt siden da. Det er kult og tøft å bli sterkere. Snart når jeg kanskje målet mitt, som er så slå en bøllete kompis i håndbak. Han har mobbet meg i flerfoldige år for at jeg er en svekling, så jeg gleder meg til den dagen jeg klarer å vinne. Jeg håper det ikke vil ta alt for mange år.
Det er altså lenge siden jeg har vært på en av disse timene, og noe overivrig i min forberedelse glemte jeg en relevant ting: Dette er utholdende styrketrening med mange repetisjoner - altså ikke en time hvor jeg skal lasse på med det tyngste jeg klarer. Noen som husker et tidligere innlegg hvor jeg skrøt skamløst over at jeg nå var gått over til bare oransje og lilla vektlodd, og hadde sagt farvel til de gule og grønne? Trololo. I dag ønsket jeg de grønne velkommen tilbake i varmen, og de lilla fikk ligge i fred og ro på gulvet. Det føltes litt som et aldri så lite nederlag, men jeg trøstet meg med at vi gjorde nå ganske mange repetisjoner, da.
Jeg tror likevel at jeg hadde litt tyngre vekter på noen av øvelsene enn sist gang jeg var på denne timen, så litt sterkere har jeg nok blitt siden da. Det er kult og tøft å bli sterkere. Snart når jeg kanskje målet mitt, som er så slå en bøllete kompis i håndbak. Han har mobbet meg i flerfoldige år for at jeg er en svekling, så jeg gleder meg til den dagen jeg klarer å vinne. Jeg håper det ikke vil ta alt for mange år.
Med den treningsiveren du har er det ingen tvil om at du blir sterkere (jeg må passe på å holde meg på godsiden din ;-)). Mens vi vanlige folk alltd "jukser" litt når man skal ta i masse (det er jo litt kjipt å bli så fryktelig sliten) så kjører du på som om det er det siste du gjør, hver dag, hver gang. Det er utrolig imponerende.
SvarSlettMeg, som den lille slappfisken jeg er, har jeg flere ganger i det siste sukket litt inni meg og tenkt "hadde jeg bare vært en brøkdel så flink som Vero". Du har blitt den nye standarden for hvem man skal se opp til som sprek friskus som er flink til å trene. Yngvar Andersen, gå hjem å vogg. Heia spreke-Vero!
(PS: prøver Firefox nå, da skal det da gå an å få publisert noe!)
Hurra, du fikk kommentere! Nå ble jeg glad. :D
SvarSlettDet er jaggu bra du ikke har mulighet til å skryte sånn ansikt til ansikt, for nå sitter jeg her og rødmer, altså. Men veldig hyggelig med ros, selvfølgelig. :) Jeg la nettopp merke til at dette innlegget var innlegg nr 200 for i år, og det er jo ikke så ille. (Sammenlignet med i fjor, hvor totalen var 26 ...)
Alt du trenger er et bra treningssenter med motiverende instruktører, kule timer, kanskje en tøff PT, og tid, så skal du se du blir Spreke-Hanne på null komma svisj. :D