Tøffe tider

Det er fredag, og jeg har holdt meg til den stadig mer fastgroende tradisjonen med yoga etterfulgt av boksing. I dag ble jeg imidlertid ferdig litt før tiden på jobb, så jeg hadde en aldri så liten halvtime å slå ihjel på treningssenteret før yogatimen begynte. Jeg bestemte meg for å varme opp på tredemølla, men etter de første fem minuttene var oppvarmingen over. Deretter bar det videre med bratt oppoverbakke og passe høyt tempo, og til slutt vanlig bakkemotstand men med løpeintervaller. Jeg klarer nå å løpe på hastighet 9 i et helt minutt uten å føle at jeg er i ferd med å dø, og det er utvilsomt det beste jeg har vært i stand til å prestere på en tredemølle noen gang. Jeg husker en gang, for noen år siden, da jogging på hastighet 7,5 var mer enn nok til å slite meg fullstendig ut, og jeg gløttet sjalu bort på de som klarte å holde seg rundt 9 og 10. Snart blir jeg en av dem!

Temmelig andpusten møtte jeg etterpå til yogatimen, hvor jeg egentlig ganske ofte tok småpauser i løpet av økten. Jeg hadde visst tatt i litt mer på tredemølla enn jeg hadde trodd, og innen yogatimen var over følte jeg meg både sliten og sulten. Veldig sulten. Min treningspartner og jeg hadde en plan om å dra ut og spise etterpå, og jeg fikk kjenne på lysten for å droppe boksetimen og bare dra rett avgårde til maten. Heldigvis gjorde jeg ikke det.

Boksetimen endte opp med å bli en boksetime og ti minutter. Jeg hadde egentlig aldri trodd at jeg ville overleve den timen (og i alle fall ikke ti minutter ekstra), men på et eller annet vis gikk det. Og da, endelig, etter totalt to og en halv timer med trening, kunne jeg vende nesa mot TGI Friday's for å kassere inn ukas belønning.

Jeg er ikke akkurat misfornøyd med dagens innsats. Det ble mer enn jeg hadde tenkt, men jeg kom meg gjennom det, og følte meg som en superhelt etterpå.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening