Stahet > Sykdom
Javisst, godtfolk, her sitter jeg altså. Snørrete, halvfrossen, småkvalm, verkende - og sliten etter dagens PT-terror. La en ussel forkjølelse vinne over treningstimen min? Not on my watch.
Etter oppvarmingen informerte jeg PT-Alex om at jeg ikke var helt i form, og at jeg derfor sikkert ville være litt slappere enn han var vant til. Han lovet at han skulle ta det litt rolig og snilt med meg i dag.
...
Hvis DET var rolig og snilt, så vil jeg gjerne slippe å se slemt. Dagens tema var tydeligvis hopping, for han skulle ha meg til å hoppe nesten hele tiden. Spensthopping, hoppetauhopping, boksehopping - jeg ante ikke at det gikk an å hoppe på så mange måter, og jeg hatet hvert øyeblikk av det. Jeg prøvde å sno meg unna det ved å påpeke at den hoppingen neppe kunne være bra for knærne mine, så tung som jeg er, men det hadde han tatt høyde for ved å plassere meg på et gulv med en tykk, støtdempende matte. Pokker. Så måtte jeg hoppe mer. Guds død.
Heldigvis fikk jeg også bokse og slå litt, og selv om det fort blir gruelig slitsomt, er det i det minste noe jeg liker å gjøre, og føler at jeg til en viss grad mestrer (de to henger sikkert sammen).
Ja, også ble det ny personlig rekord i planken igjen: 1 minutt og 10 sekunder. Før alle fans blir elleville og gale og spammer kommentarfeltene med ros og hurrarop, må det påpekes at planken min ikke var heeelt strak. Rumpa stikker litt mer opp enn den egentlig skal, og ved et senere forsøk hvor PT-Alex dyttet den litt lenger ned, holdt jeg bare ut i 16 sekunder. Han påpekte imidlertid at 70 sekunder på strake ben likevel var veldig bra selv om jeg tok en litt lettere variant, og det var en enorm forbedring fra forrige gang. Så det så.
For å spre det triste budskap så mye som mulig, vil jeg nå til sist (fullstendig urelatert til trening) opplyse om at mobilen min ble stjålet på vei hjem fra treningen. En eller annen sylfrekk jævel nappet den rett og slett rett ut fra jakkelomma; jeg merket det fordi musikken jeg gikk og lyttet til plutselig var borte, men da var det allerede for sent, og det var håpløst å se skurken blant mylderet av mennesker. Dette har naturlig nok gjort meg fryktelig deprimert, og jeg er ikke flinkere enn at jeg nå har kjøpt inn brus, pizza og ostepop for å trøste meg med i kveld.
Da blir det i alle fall ingen hviledag i morgen, men jeg akter å utforske et annet Elixia-senter og deres spa-tilbud. Visse sentre har nemlig spa, men mitt faste er dessverre ikke ett av dem. I morgen tenker jeg derfor å besøke et av søstersentrene, og det blir jo spennende nok i seg selv. Håper det vil kunne muntre meg opp i dette mobilløse middelaldermørket jeg nå befinner meg i. Sukk.
Etter oppvarmingen informerte jeg PT-Alex om at jeg ikke var helt i form, og at jeg derfor sikkert ville være litt slappere enn han var vant til. Han lovet at han skulle ta det litt rolig og snilt med meg i dag.
...
Hvis DET var rolig og snilt, så vil jeg gjerne slippe å se slemt. Dagens tema var tydeligvis hopping, for han skulle ha meg til å hoppe nesten hele tiden. Spensthopping, hoppetauhopping, boksehopping - jeg ante ikke at det gikk an å hoppe på så mange måter, og jeg hatet hvert øyeblikk av det. Jeg prøvde å sno meg unna det ved å påpeke at den hoppingen neppe kunne være bra for knærne mine, så tung som jeg er, men det hadde han tatt høyde for ved å plassere meg på et gulv med en tykk, støtdempende matte. Pokker. Så måtte jeg hoppe mer. Guds død.
Heldigvis fikk jeg også bokse og slå litt, og selv om det fort blir gruelig slitsomt, er det i det minste noe jeg liker å gjøre, og føler at jeg til en viss grad mestrer (de to henger sikkert sammen).
Ja, også ble det ny personlig rekord i planken igjen: 1 minutt og 10 sekunder. Før alle fans blir elleville og gale og spammer kommentarfeltene med ros og hurrarop, må det påpekes at planken min ikke var heeelt strak. Rumpa stikker litt mer opp enn den egentlig skal, og ved et senere forsøk hvor PT-Alex dyttet den litt lenger ned, holdt jeg bare ut i 16 sekunder. Han påpekte imidlertid at 70 sekunder på strake ben likevel var veldig bra selv om jeg tok en litt lettere variant, og det var en enorm forbedring fra forrige gang. Så det så.
For å spre det triste budskap så mye som mulig, vil jeg nå til sist (fullstendig urelatert til trening) opplyse om at mobilen min ble stjålet på vei hjem fra treningen. En eller annen sylfrekk jævel nappet den rett og slett rett ut fra jakkelomma; jeg merket det fordi musikken jeg gikk og lyttet til plutselig var borte, men da var det allerede for sent, og det var håpløst å se skurken blant mylderet av mennesker. Dette har naturlig nok gjort meg fryktelig deprimert, og jeg er ikke flinkere enn at jeg nå har kjøpt inn brus, pizza og ostepop for å trøste meg med i kveld.
Da blir det i alle fall ingen hviledag i morgen, men jeg akter å utforske et annet Elixia-senter og deres spa-tilbud. Visse sentre har nemlig spa, men mitt faste er dessverre ikke ett av dem. I morgen tenker jeg derfor å besøke et av søstersentrene, og det blir jo spennende nok i seg selv. Håper det vil kunne muntre meg opp i dette mobilløse middelaldermørket jeg nå befinner meg i. Sukk.
Kommentarer
Legg inn en kommentar