PT-en min prøver å drepe meg

Jeg blir stadig mer overbevist om at PT-en min, Alex, prøver å drepe meg. Han imponerer ved å stadig vekk finne nye torturmetoder ("treningsøvelser") som jeg hater mer enn den forrige, og han skal absolutt ha ros for sin kreativitet. Han får meg til å gjøre ting jeg aldri ville gjort ellers, og det er jo egentlig veldig bra, sikkert.

I dag fikk han meg for eksempel til å gå opp alle trappene til utgangen (det er sånn cirka tusen etasjer), med to vektlodd på 10 kg hver. Etter den første etasjen måtte jeg innrømme at armene mine holdt på å ramle av, og jeg fikk ta resten av turen med bare det ene vektloddet, som jeg klamret inntil brystet mitt som om det var en diamant. Det var en merkbar forskjell, og selv om trapper er en forhatt nemesis, var det tøft og kult å overvinne dem. Nå har vi et mål på at jeg skal klare å ta dem med begge vektloddene. Vi får vel se på det. Alex er generelt mer positiv og har tilsynelatende mer tro på meg enn hva jeg selv har, men jeg antar det er en del av jobben. Timene hadde kanskje fått mindre progresjon hvis han hadde sagt "dette tror jeg aldri du kommer til å få til, men vi prøver likevel da."

Jeg ble ikke kvalm og svimmel i dag, slik som sist, men jeg tror han var litt snill med meg fordi jeg fremdeles er litt i jetlag og var grusomt trøtt da jeg slepte meg inn dørene der klokken 12 i formiddag. Jeg frykter at han kommer til å være slemmere neste gang. I så fall dør jeg kanskje.

Kommentarer

  1. Det kommer helt sikkert til å gå bedre og bedre! Du er flink!

    (jeg har forresten vært på yoga for første gang i mitt liv, og du har helt rett i de der kvalm-greiene du har skrevet om tidligere. Heldigvis hadde jeg lest bloggen din og var litt forberedt!)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening