Slappis

Jeg er ikke helt i form. Noen fandenivoldske bakterier eller virus eller hva pokker har omsider funnet veien til kroppen min, og hakker løs som om det ikke vil komme noen morgendag. Jeg er trøtt og slapp og svak og småkvalm og litt svimmel, men det verste enn så lenge er den såre halsen. Iverksett selvmedlidenheten.

Det stoppet meg jo ikke fra å dra på trening i dag, da. Kan jeg puste, kan jeg trene (stort sett). Kan jeg være på jobb, kan jeg i hvert fall trene. Jeg møtte derfor opp til min 40 minutter lange spinningtime, etterfulgt av 45 minutter styrkemareritt med Adriane igjen. (Noen husker kanskje hvordan hun terroriserte musklene mine for en uke siden.) Det skal sies at styrkemarerittet ikke egentlig var så mye mareritt i dag. En tydelig forbedring fra forrige tirsdag, altså. Flotte greier! Joda, jeg kjenner at magemusklene har jobbet igjen hver gang jeg lener meg framover eller bakover i stolen, men det er ikke samme grad av "jeg vil dø"-smerte som jeg erindrer fra forrige uke.

Kanskje tok jeg ikke fullt så hardt i denne gangen som forrige gang, heller, med tanke på hvor trøtt og slapp jeg er. Det er faktisk ingen overdrivelse når jeg sier at jeg satt på sykkelen under spinningtimen med øynene lukket ca 1/4 av tiden. At innsatsen min på sykkelen var under gjennomsnittet i dag, er i alle fall hevet over enhver tvil. Men jeg kom meg i det minste på treningen, og en litt slapp økt er bedre enn ingen økt i det hele tatt.

Håper på snarlig bedring.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

Snart 50

Aprilsnarr? Faktisk ikke.