Nå med pulsklokke!

-
Jæven hårrå, Adriane tok virkelig knekken på meg. Jeg har lidd meg gjennom intet mindre enn TO dager med ubeskrivelig stølhet i lår- og magemuskler etter opplegget hennes på tirsdag. Dette er delvis skyld i at jeg ikke har vært på trening siden da, men hovedskurken har vært mine ganske bløte treningssko, som såvidt overlevde turen hjem fra trening på tirsdag da alle himmelens sluser stod åpne. De har faktisk brukt hele tre dager på å bli tørre, noe som har vært utrolig frustrerende. Jeg hadde jo så mange planer! 

Endelig ble det mulig å ta dem på igjen i dag, og jeg kom meg på spinning som planlagt. Med på dagens spinningtime var en pulsklokke, som jeg fikk fra en supersnill venninne i går. Det er veldig kjekt med pulsklokke på spinning, for man bruker gjerne pulsen som en indikasjon for hvor hardt man skal kjøre på. Selv om jeg har klart meg greit så langt med å bare kjøre på med så mye jeg orker, er det jo veldig kult å se hva pulsen faktisk ligger på. Det fikk jeg sjekket i dag, da jeg testet hvorvidt jeg klarte å bruke pulsklokken eller ikke. Det klarte jeg (teknisk vidunder som jeg er), så da gjenstår bare ett oppdrag: Finne ut hva makspulsen min er, slik at jeg har et utgangspunkt for målingene framover. Dette høres veldig ut som en oppgave for min kommende PT, når vi setter i gang neste måned. Spennende! 

Jeg tok imidlertid utgangspunkt i regnestykket 120 minus alder som makspuls, noe som i mitt tilfelle blir 190, men tror kanskje min makspuls egentlig er noe lavere enn dette. Jeg slet nemlig veldig med å komme opp til de verdiene jeg burde ligget på under intervalltoppene, selv om jeg kjørte på så hardt at jeg nesten kastet opp i munnen min. På det meste fikk jeg vel pulsen opp på 160, og selv om jeg tror jeg kunne klart å fått den bittelitt høyere, tror jeg ikke det ville vært mye om å gjøre, og da hadde jeg kanskje dødd etterpå. Generelt prøver jeg å unngå å trene så hardt at jeg dør. Det føles så mot sin hensikt. 

Forsøket på å nå en potensielt uoppnåelig makspuls førte imidlertid til at jeg fikk en ordentlig hard time, og det var jo veldig bra. God innsats gir gode resultater. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

-
Det finnes et Elixia-senter på Røa i Oslo som er eksklusivt og fancy. Det åpnet i fjor, og er det eneste Elixia-senteret i hovedstaden som har svømmebasseng. Flere svømmebasseng, faktisk. Og vannsklie. Og boblebad. Og flere badstuer. Det er et aldri så lite badeparadis, og paradis må man betale ekstra for. Derfor har ikke fattigfranser som meg tilgang der, men akkurat i disse dagene har de en liten kampanje hvor alle Elixia-medlemmer kan komme og prøve. Ettersom den planlagte spinningtimen med min nye yndlingsinstruktør allerede var fullbooket med lang venteliste innen jeg husket at det var mandag i dag, bestemte jeg meg for å ta turen til Røa i stedet. Jeg er ikke medlem med tilgang til Røa Bad, så jeg kunne ikke booke meg på en gruppetime i basseng gjennom nettsidene, slik jeg vanligvis booker mine timer. I stedet stod det i mailen at vi kunne ringe for å reservere plass dersom vi ville prøve en gruppetime. Jeg var nysgjerrig på noe som het Aqua Fit; 45 minutter med styrke- og kond
Les mer

Snart 50

-
Nei, jeg snakker ikke om min egen alder. Jeg snakker selvfølgelig om Elixias 25/90-konkurranse, som jeg maste så mye om i april. Jeg skrøt jo voldsomt over at jeg rundet mine 25 treningsdager etter én måned, og at jeg selvfølgelig skulle gå for 50. Vel, nå nærmer det seg. Jeg regner med å motta min andre toalettmappe i løpet av neste uke. Tøft, hæ? Kveldens aktivitet ble en time yoga. Oi oi, det var lenge siden sist, men til tross for dette syntes jeg timen gikk overraskende greit. Jeg har utvilsomt blitt sterkere i armer og overkropp, for jeg holdt ut enkelte posisjoner mye lengre nå enn jeg gjorde tidligere, og sjeldent følte jeg behov for å kollapse i en skjelvende, døende bylt (bare noen få ganger). Ikke ble jeg kvalm, heller. Duverden. Jeg begynner nesten å innbille meg at den halvannen uken med treningsfri kan ha hatt en positiv effekt. Over til noe litt på siden, må jeg nevne en veldig morsom treningsside jeg har oppdaget i dag, nemlig Fitocracy . Joda, det finnes hundrevis
Les mer

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

-
En fjerdedel av året er allerede forbi, og selv om jeg elsker at det endelig er vår i luften, er jeg mildt sjokkert over hvor fort denne tiden til stadighet går. Tre treningsmåneder er allerede fullført, og nå er det bare tre igjen før sommerferie. Med en viss skuffelse må jeg nok innse at jeg ikke vil rekke å bli så "fit for beach" som jeg skulle ønske innen da, men jeg får i det minste stå på og gjøre så godt jeg kan. Resultatet vil uansett være en bedring fra i dag, og det er jo det viktigste.  April, altså. Måneden hvor alles hellige nyttårsløfter ligger døde og begravet i grøftekanten, og treningsinstitusjoner prøver å gjenopplive disse ved hjelp av diverse motiverende tiltak. Selv om motivasjonen min fremdeles står mirakuløst sterkt hos meg, står jeg ikke tilbake for å benytte meg av disse tiltakene når jeg uansett har de tilgjengelige.  Det første finner jeg hos Elixia. I år som i fjor kjører de sin 25/90-kampanje, som skal motivere medlemmene til å trene minst
Les mer