Jeg har vondt, jeg
Tenke seg til. Tre dager på rad med solide treningsøkter var alt som skulle til før jeg begynte å føle meg som jeg gjorde i begynnelsen av januar. Ikke voldsomt imponerende, akkurat. Jeg var sliten etter joggeturen på mandag. Jeg var lett støl etter styrketreningen i går. Nå har jeg vondt etter kickboksingen i dag.
Det er spesielt ut mot høyre siden av korsryggen at et eller annet stikker inni kroppen min hver gang jeg rører på meg. Det gir mening; jeg har vært nådeløs mot mage- og sidemusklene disse siste to dagene. Jeg husker en gang hvor sit-ups for meg innebar å kanskje klare å løfte skuldrene et par centimeter opp fra gulvet. Nå innebærer sit-ups det å faktisk sette meg helt opp - eller nesten helt opp hvis jeg prøver å gjøre mange etter hverandre. Ikke rart jeg får vondt. Men så hjelper det jo også, da. Jeg blir sterkere.
"Svette er bare fettet som gråter," sa en Elixia-ansatt i går. Hun sa også at "Alt som kommer ut av deg når du trener - svette, tårer, oppkast - er fett." Hun fikk høre hvem jeg skulle ha mine PT-timer med fra og med neste måned, og forberedte meg på at det kommer til å bli brutalt. "Han er et beist," var vel noen av ordene hennes - ment i den mest positive forstand, naturligvis. Jeg har ikke vett til å bli nervøs; jeg bare gleder meg. Det kommer sikkert til å bli mer vondt, men det går bra. Jeg tåler vondt.
Det er spesielt ut mot høyre siden av korsryggen at et eller annet stikker inni kroppen min hver gang jeg rører på meg. Det gir mening; jeg har vært nådeløs mot mage- og sidemusklene disse siste to dagene. Jeg husker en gang hvor sit-ups for meg innebar å kanskje klare å løfte skuldrene et par centimeter opp fra gulvet. Nå innebærer sit-ups det å faktisk sette meg helt opp - eller nesten helt opp hvis jeg prøver å gjøre mange etter hverandre. Ikke rart jeg får vondt. Men så hjelper det jo også, da. Jeg blir sterkere.
"Svette er bare fettet som gråter," sa en Elixia-ansatt i går. Hun sa også at "Alt som kommer ut av deg når du trener - svette, tårer, oppkast - er fett." Hun fikk høre hvem jeg skulle ha mine PT-timer med fra og med neste måned, og forberedte meg på at det kommer til å bli brutalt. "Han er et beist," var vel noen av ordene hennes - ment i den mest positive forstand, naturligvis. Jeg har ikke vett til å bli nervøs; jeg bare gleder meg. Det kommer sikkert til å bli mer vondt, men det går bra. Jeg tåler vondt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar