30-årskrise

Jeg har kjøpt meg ny treningsbukse. Det gjorde jeg strengt tatt i går, men glemte å nevne det da, så det kommer nå i stedet. Jeg har ikke giddet å ta bilde ennå, så fansen får klare seg uten enn så lenge. Jeg lover imidlertid et lite snev av moteblogg ved en senere anledning når jeg har litt bedre tid.

Jeg fikk hastet meg avgårde til en spinningtime i dag, etter en egentlig ganske sløv og meningsløs dag hjemme og før en bursdagsfeiring. Bursdagsfeiringen begynte egentlig samtidig som spinningtimen min, noe som resulterte i at jeg møtte opp der med en lite kledelig rødfarge i ansiktet og sikkert ikke med verdens mest liflige dufter. Ikke hadde jeg pynta meg heller, men det er jo ingen krise når man ikke har noen å pynte seg for uansett. Jeg ga rett og slett litt blaffen og var fortsatt høy etter all rosen som spinninginstruktøren hadde gitt oss i salen (som forøvrig var fullstappet). Den rosen fortjente jeg, for grensene ble presset videre og svetten rant, nok en gang. Hurra!

Det har slått meg at dette var min siste treningsøkt i 20-årene. I morgen runder jeg inn i neste tiår, og kjenner panikken stige. Jeg er spent på om denne 30-årskrisa vil kunne inspirere meg til å trene enda oftere og/eller enda hardere i tiden som kommer. Nå blir det ingen trening akkurat på den store dagen, for da er jeg opptatt fra soloppgang til solnedgang, men dagen derpå blir nådeløs.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening