Påsketrening

I går hadde Jonas tatt påskeferie, så det ble derfor ingen mandagsspinning. I stedet lot jeg meg torturere hos fysioterapeuten og kollapset på sofaen etterpå, hvor jeg stort sett ble resten av kvelden. Jeg følte meg unormalt sløv og trøtt, og det var ikke egentlig så veldig artig.

Dette var årsaken til at jeg i dag bestemte meg for å satse hardt og stort - som i mitt tilfelle betyr å trene i mer enn bare en time. Jeg hadde booket meg til en 40-minutters spinningtime, men sluttet tidlig nok på jobb til å få unna 20 minutter på elipsemaskin først. Jeg hadde også satt meg på venteliste til en annen time som het Styrke & Core, som jeg aldri hadde prøvd før. Da jeg meldte meg på var jeg nummer 28 på ventelista og regnet ikke med at jeg ville få plass, men det fikk jeg faktisk. Dermed hoppet jeg videre fra spinningen til denne nye, skumle timen som også skulle vare i 40 minutter. Hvis mine matematiske evner står meg bi, klokker det totalt inn på 100 minutter, noe som ikke er ille.

Styrke & Core var forøvrig ikke så veldig skummelt. Det var til en viss grad mye som de styrketimene jeg pleier å ta (Power), men med mindre vektstang og mer fokus på rygg og mage (kjernemuskulaturen; det er vel en grunn til at timen har det navnet den har). Jeg snakket litt med instruktøren etterpå, og hun kunne glede meg ved å fortelle at hun ikke hadde trodd at dette var min første gang på den timen. Jeg følte meg flink og rutinert, og enda mer motivert. Det er helt utrolig hvor mye litt skryt og ros gjør for selvtilliten og motivasjonen, altså.